Forsiden Kart over nettstedet Om Matportalen Kontakt oss Nyhetsbrev
Søk i Matportalen
Hold deg orientert
Abonnér på vårt nyhetsbrev
Nyheter som RSS-feed
Lær mer om mat
Søk i Matvaretabellen
Last ned Mat på Data
Undervisningsmateriell
Kostholdsråd
Nøkkelråd for mat og mosjon
Hva bør du ikke spise?
Hva bør du være forsiktig med?
Hva bør du spise mer av?
Råd til spesielle grupper
Sentrale emner
Giftige blåskjell?
Nøkkelhullet
Smittestoffer
Fremmedstoffer
Næringsstoffer
Tilsetningsstoffer
Naturlige gifter
Syk av maten?
Hygiene og mat
Merking av mat
Genmodifiserte matvarer
Emballasje og mat
Økologisk mat
Mat og helse
Kostholdsundersøkelser

Redaksjonen
E-post til redaksjonen


Hva bør du være forsiktig med?Skriv ut denne siden Utskriftsvennlig versjon  
Enkelte typer matvarer eller ingredienser er trygge og sunne så lenge de ikke spises i for store mengder. I menyen til venstre har vi samlet råd om matvarer enkelte med fordel kan begrense inntaket av.

Det aller meste av maten i Norge kan du føle deg trygg på. Mattilsynet kontrollerer at mat og drikke som selges i butikker og på restauranter ikke er helsefarlig.


Generelt anbefaler norske myndigheter et allsidig kosthold. Enkelte typer matvarer eller ingredienser er trygge og sunne så lenge de ikke spises i for store mengder. I menyen til venstre har vi samlet råd om matvarer enkelte med fordel kan begrense inntaket av.


Kostholdsrådene er til enhver tid oppdatert i menyen til venstre.

Siste
Flere nyheter Flere nyheter
utforsk Hva bør du være forsiktig med?
Noen typer ferskvannsfisk
Fisk er normalt noe av det sunneste vi kan spise, men på grunn av miljøforurensning kan visse typer ferskvannsfisk inneholde helseskadelige mengder kvikksølv.
Les mer

Dioksinar og PCB
Dioksinar og PCB er feittløyselege og finst hovudsakleg i feitt frå animalske produkt. Dioksinar og dioksinliknande PCB kan ha fleire ulike verknader i kroppen. Eksponering over lang tid, sjølv i små mengder, kan føre til endringar i immunforsvaret, i forplantningsevne, føre til utvikling av kreft og endringar i hormonbalansen. Foster og spedbarn er mest kjenslevare for påverkingane.
 Les mer

Fisk og skalldyr fra visse havner og fjorder
Ved for høyt innhold av miljøgifter i fisk og skalldyr gir Mattilsynet anbefalinger om å begrense eller ikke spise visse typer sjømat fra områdene.
Les mer

Fiskelever
På grunn av miljøforureining inneheld fiskelever høge nivå av miljøgiftene dioksin og PCB. Dette er stoff som over tid kan gi endringar i immunforsvaret, forplantningsevna og hormonbalansen i kroppen. Stoffa kan også vere kreftframkallande. Dioksin og PCB i dei konsentrasjonane som finst i mat har ingen beinveges eller akutt effekt på helsa. Derimot kan eit høgt inntak over tid kan gje helseskadar.
Les mer

Lever fra hønsefugl
Du som jakter - og som spiser innmaten fra byttet - bør være oppmerksom på miljøgifter. Mattilsynet fraråder å spise for mye lever fra rype og orrfugl – spesielt om fuglene er skutt i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge eller i indre deler av Troms. Selve kjøttet innholder lite tungmetaller.
 Les mer

Måseegg
Mattilsynet tilrår folk å avgrense inntaket av måseegg på grunn av høgt innhald av miljøgiftene PCB og dioksin. For kvinner i fruktbar alder og barn vil Mattilsynet ikkje tilrå inntak av måseegg i det heile.
 Les mer

Solsikkekjernar
Mange reknar solsikkekjernar som sunt, men dei inneheld også monalege mengder kadmium og bør ikkje etast i store mengder.
 Les mer

Keramikk av ukjent kvalitet
Enkelte typer keramikk, særlig gjenstander fra land i Middelhavsområdet, kan avgi helseskadelige mengder tungmetaller ved bruk i kontakt med sure næringsmidler.
 Les mer

Mat forurenset med radioaktivitet
Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. De som har et svært høyt forbruk av reinkjøtt eller andre matvarer som er fanget eller plukket i de mest utsatte områdene, bør imidlertid vurdere å følge kostholdsrådene nedenfor.
Les mer

Helsekost på nettet
Har du kjøpt helsekost på Internett bør du lese innholdsdeklarasjonen nøye. Det kan være lurt å sjekke at ingredienser ikke er klassifisert som et reseptpliktig legemiddel.
 Les mer

Alkohol
Altfor store inntak av alkohol over lengre tid kan skape alkoholavhengighet, og gå ut over kroppens evne til å fungere fysisk og psykisk og evnen til å fungere sosialt.
Les mer

Fett
Margarin, matolje, kjøttvarer og meieriprodukter bidrar med mesteparten av fettet i vårt kosthold. Fett er den mest konsentrerte energikilden i maten, og innholdet av fett i kostholdet kan variere svært mye.
Les mer

Salt
Det vi i daglegtale kallar salt består blant anna av mineralet natrium som kroppen treng for å regulere væskebalansen. Likevel kan eit for høgt inntak av natrium vere skadeleg.
Les mer

Sukker
Sukker er berre energi og inneheld ingen nødvendige næringsstoff. Derfor blir sukker ofte kalla for tomme kaloriar. Det samla forbruket av sukker hjå nordmenn er høgare enn ønskjeleg, særleg blant ungdom.
 Les mer

Søte leskedrikker
Sukkerinntaket i den norske befolkningen er høyt. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) har vurdert de helsemessige konsekvensene ved bruk av søtstoffer i stedet for sukker i leskedrikker/brus, saft og nektar. På bakgrunn av rapporten har Mattilsynet og Helsedirektoratet laget noen råd til forbruker.
 Les mer

Hardt grillet mat
Det kan dannes helseskadelige stoffer i maten når den utsettes for sterk varme som under grilling.
Les mer

Spør en ekspert

Er det farlig å spise poteter med lilla flekker?

Les svaret
Flere besvarte spørsmål
Du er her:
Hva bør du være forsiktig med?

Aktuelle saker:

© Matportalen Kontakt Matportalen Om Matportalen