BSE (bovin spongiform encefalopati), også kalt «kugalskap», er en overførbar sykdom hos storfe som angriper hjernen og fører til endret adferd, gradvis tap av koordinasjonsevne og til slutt død. Den rammer i hovedsak storfe i alderen 3-8 år. Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til sykdom utvikles) er på flere år.

Smittestoffet er ikke fullstendig beskrevet, men man regner med at det er et infeksiøst protein, et såkalt «prion». Overførbare spongiforme encefalopatier kalles også TSE (fra transmissible spongiform encephalopathy) og av og til prionsykdommer, siden det er de eneste prionsykdommer vi foreløpig kjenner til hos mennesker og dyr.

Epidemi i Storbritannia

BSE ble første gang oppdaget i 1986 i Storbritannia, i forbindelse med epidemien som har rammet ca 185.000 storfe i løpet av 20 år. Storfe ble smittet ved at de spiste kraftfôr som inneholdt kjøttbenmel der smittefarlig materiale fra døde storfe med BSE inngikk, og smittestoffet var motstandsdyktig mot temperaturen som ble brukt for å behandle kjøttbenmel. Epidemien gikk tilbake etter at man innførte forbud mot fôring av storfe med kjøttbenmel og forbud mot å bruke hjerne og andre smitteførende organer fra storfe.

Sykdommen har spredd seg til andre europeiske land og noen få land utenfor Europa på grunn av handel med levende storfe eller kjøttbenmel som inneholdt smittestoff. Disse landene fikk imidlertid mulighet for å innføre tiltak mye raskere enn Storbritannia siden man visste mer om sykdommen på dette tidspunktet, og de har hatt betydelig færre tilfeller.

BSE kan overføres til andre dyrearter, bla. kattedyr, sau og geit, men hittil er det kun påvist noen få enkelttilfeller hos disse artene. Likevel er det iverksatt beskyttelsestiltak, spesielt for sau og geit, som kan ha blitt smittet gjennom å spise samme kraftfôr som storfe. Det foregår fortsatt mye forskning i dette feltet, og regelverket oppdateres når det foreligger ny, relevant kunnskap.

Lav risiko i Norge

I Norge har BSE aldri blitt påvist. Norge har hatt lite import av storfe og kjøttbenmel, og ingen tradisjon for å fore storfe med kraftfôr som inneholder kjøttbenmel. En risikovurdering gjort av EFSA i 2004 konkluderte med at forekomst av BSE i Norge er usannsynlig, men kan ikke utelukkes.

I dag finnes en rekke tiltak for å beskytte mot BSE i EU og EFTA-land, inklusivt Norge. Fjerning og destruksjon av hjerne og andre smittefarlige organer hos storfe, såkalt spesifisert risikomateriale (SRM), forbud mot bruk av kjøttbenmel i fôr til alle husdyr, og effektiv varmebehandling av kjøttbenmel er noen av tiltakene.

Creutzfeldt-Jakob sykdom

Det ble antydet og senere bekreftet, at BSE kan overføres til menneske gjennom mat. Dette var blitt fryktet allerede når sykdommen ble oppdaget hos storfe, og et forbud mot å bruke bla. hjerne i matvarer ble innført allerede i 1989 i Storbritannia.

Fordi inkubasjonstiden for sykdommen er lang, var det først i 1995-1996 at legene oppdaget en ny type overførbar spongiform encefalopati hos menneske, som ble vist å skyldes BSE-smittestoffet. Denne formen ble kalt variant Creutzfeldt-Jakob sykdom, vCJS. Den skiller seg fra sporadisk CJS bla. ved at den angriper yngre mennesker.

Det ble fryktet at det kunne bli en stor epidemi vCJS, men antall tilfeller har holdt seg på et lavt nivå (lavere enn sporadisk CJS) og synker nå i Storbritannia, til tross for at svært mange må ha vært utsatt for smittestoffet. Dette tyder på at det skal høye doser smittestoff til for at mennesker kan smittes gjennom mat. Det finnes i dag mange tiltak på plass for å beskytte mennesker mot smitte både gjennom mat og gjennom andre mulige smitteveier, som blodoverføring eller kirurgiske inngrep.

Les også:

Faktaark om kugalskap hos Veterinærinstituttet

Fakta om kugalskap på www.mattilsynet.no