Helsekost er ikke et entydig begrep, og kan omfatte mange forskjellige typer produkter, naturmidler og kosttilskudd inkludert. Produkter som går under betegnelsen helsekost kan omfatte både næringsmidler og legemidler, alt etter hva de inneholder og hvordan de markedsføres.

Helsekostprodukter omtales i noen tilfeller som ”naturlige” og ”frie for kjemikalier”, og man kan få inntrykk av at slike produkter ikke har bivirkninger. At et produkt er ”100 prosent naturlig” er ikke nødvendigvis noen garanti for at det er trygt. Det finnes mange giftige stoffer i naturen.

Mattilsynet fører tilsyn med salg av kosttilskudd og helsekostpreparater i helsekostbutikker, men produkter som selges via Internett, i postordrekataloger eller via direkte salg, såkalte ”home-parties”, kontrolleres i svært liten grad.

Giftige urter

Mange produkter som går under betegnelsen ”Helsekost” og ”Naturmidler” inneholder urter.

I Norge er alle urter i utgangspunktet klassifisert som legemiddel, og regelverket forvaltes av Statens legemiddelverk. Det er imidlertid gjort unntak for en rekke urter. I ”urtelisten” er disse markert med H (handelsvare). Urter som er merket med L og LR er klassifisert som henholdsvis legemiddel og reseptpliktig legemiddel.

Eksempler på urter klassifisert som reseptpliktig legemiddel er hestehov (Tussilago farfara) og valurt (Symphytum officinale), hasselurt (Asarum europaeum) og aprikoskjerne (Pruni armeniacae semen).

En urt som klassifiseres som reseptpliktig legemiddel er en advarsel i seg selv. Slike produkter skal ikke selges i norske helsekostforretninger, og de bør man også unngå på Internett - rett og slett fordi de kan være helsefarlige.

Urter klassifisert som handelsvare, det vil si ikke legemiddel, kan brukes i næringsmidler så fremt de ellers oppfyller krav i næringsmiddellovgivningen. Urter som er nye på markedet og urter brukt som tilsetningsstoff/aroma skal godkjennes før de kan selges på det norske markedet. Det grunnleggende kravet om at næringsmidler ikke skal utgjøre helsefare gjelder for alle næringsmidler, inkludert kosttilskudd.

Hva er kosttilskudd?

Betegnelsen kosttilskudd benyttes ofte av forbrukere som en slags samlebetegnelse for vitamin- og mineraltilskudd, helsekostprodukter, naturmidler og lignende produkter med legemiddellignende form som piller, kapsler, pulver eller flytende form. Typiske eksempler på kosttilskudd kan være multivitamintabletter, omega-3-fettsyrekapsler, tran, m.m.

Begrepet kosttilskudd vil bli en beskyttet varebetegnelse når ny forskrift om kosttilskudd trer i kraft i løpet av 2004. Forskriften vil gjennomføre EUs direktiv om kosttilskudd i norsk regelverk. Kosttilskudd vil da være definert som næringsmidler som er beregnet til å supplere kosten, og som er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. Videre produkter som omsettes i ferdigpakket og dosert form beregnet til å innta i små oppmålte mengder; som for eksempel kapsler, pastiller, tabletter, ampuller, etc.

Hva naturmidler?

Naturmidler er en varebetegnelse som benyttes av helsekostbransjen på produkter som ikke er rene vitamin- og mineraltilskudd, og ikke naturlegemidler eller legemidler. Typiske eksempler på naturmidler kan være ginseng, kjerringrokk, hvitløk og solhatt.

Naturmidler er oftest urtepreparater eller kombinasjonsprodukter av for eksempel vitaminer og/eller mineraler og urter. Naturmidler inneholder urter eller virkestoffer som har vært i tradisjonell bruk for å forebygge eller lindre mindre alvorlige besvær.

Gå til: Forskrift om legemiddelklassifisering - urtelisten