Kvikksølv

Kvikksølv er et såkalt tungmetall som kan påvirke nervesystemet. I fiskekjøtt forekommer nesten alt kvikksølvet som den organiske forbindelsen metylkvikksølv. Dersom gravide kvinner får i seg for mye metylkvikksølv, kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. I det siste tiåret har det kommet nye studier som viser en sammenheng mellom inntak av metylkvikksølv fra sjømat og forstyrrelser i utviklingen av nervesystemet på fosterstadiet. Hos de berørte barna er det påvist dårligere konsentrasjonsevne, forsinket språkutvikling og dårligere finmotorikk. Faren for slike skader er størst i andre og tredje del av svangerskapet og tidlig i ammeperioden.

Fisk tar opp metylkvikksølv fra det den spiser. Maten er trolig den viktigste kilden, men en ikke ubetydelige mengde metylkvikksølv tilføres også innsjøene via nedbørsfeltet og direkte på innsjøoverflaten. Metylkvikksølv akkumuleres oppover i næringskjeden. Det er i rovfisk vi finner de høyeste konsentrasjonene.

Mattilsynet har ikke oversikt over kvikksølvnivået i samtlige ferskvann i Norge. Kvikksølvnivået kan også variere fra fisk til fisk i det samme vannet. Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ikke mulig å gi råd for hvert enkelt vann. Effektene av for stor kvikksølveksponering er alvorlige og det er små sikkerhetsmarginer. Mattilsyent har derfor valgt å gi landsdekkende generelle råd når det gjelder kvikksølv i ferskvannsfisk.

Kvikksølv i saltvannsfisk kan også forekomme, og da i sjømat fra spesielt forurensede havner og fjorder. Mattilsynet har gitt kostholdsråd og lagt ned omsetningsforbud for fisk og skalldyr fra en rekke havner og fjorder langs norskekysten. Sjekk Kostholdsråd i fjorder før du drar på fisketur, så får du vite om fisk og skalldyr fra ønsket fiskeplass er trygg å spise.

Oppdrettsfisk kan trygt spises med tanke på kvikksølv.

PCB og dioksiner

PCB og dioksiner finnes hovedsakelig i fett fra animalske produkter. Fisk med høyt fettinnhold kan i visse tilfeller inneholde for høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB. Stoffene kan ha flere forskjellige virkninger i kroppen. Lang tids eksponering kan - selv i små mengder - føre til endringer i immunforsvaret, i forplantningsevnen, føre til kreft og endringer i hormonbalansen. Fostre er mest følsomme for påvirkningen. Miljøgiftene blir værende i kroppen i svært lang tid. Jenter og kvinner i fruktbar alder bør derfor ha en lavest mulig eksponering for slike stoffer. Klima- og forurensningsdirektoratet undersøker havner og fjorder for PCB og dioksiner, mens Mattilsynet gir kostholdsråd på bakgrunn av resultatene.

Se Kostholdsråd - fjorder og havneområder)