Den tyske ubåten U864 ble torpedert og senket vest for Fedje i 1945 og vraket ligger på 150 meters dyp. Ubåten kan, i følge lastepapirene, ha hatt en last på 60-70 tonn metallisk kvikksølv da den ble senket. På grunn av torpederingen ble noe av dette kvikksølvet spredt og har forurenset sjøbunnen i et område begrenset av en sirkel med en radius på 300 m fra vraket.

Undersøkelser

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har hvert år siden 2004 analysert kvikksølvinnholdet i flere fiskearter og krabbe ved og rundt ubåtvraket. Dette er gjort for å skaffe Mattilsynet oppdaterte data til vurderingen om det er trygt å spise sjømat fra dette området eller om det er nødvendig å iverksette tiltak. Slike overvåkninger er dessuten viktige for å dokumentere og avdekke eventuelle endringer over tid.

Om kvikksølv i den marine næringskjeden

Kvikksølv forekommer i ulike former som har ulik giftighet. Metallisk kvikksølv har svært lav giftighet mens metylkvikksølv er den giftigste formen. Ubåten var lastet med metallisk kvikksølv, altså kvikksølv med svært lav giftighet. Giftigheten er lav fordi metallisk kvikksølv ikke tas opp direkte i fra vannet, både tarm og andre overflater vil virke som en barriere. For at metallisk kvikksølv kan entre næringskjeden i havet må det først omdannes til metylkvikksølv. Dette skjer gjennom en veldig langsom prosess vha bakterier.

Matvarer, inkludert sjømat, inneholder spor av kvikksølv. Innholdet varierer. I muskel av sjømat foreligger kvikksølv i form av metylkvikksølv. Hvis inntaket av slik kvikksølv er høyt, dvs. over tolerabelt ukentlig inntak, kan det ha negativ effekt. Metylkvikksølv kan føre til skader på nervesystem, og spesielt foster og små barn er utsatt. Kvikksølv overføres fra mor til foster under svangerskapet, og skilles dessuten ut i morsmelk. Derfor må gravide og ammende være ekstra forsiktige.

Kvikksølv: Grenseverdi og tolerabelt ukentlig inntak

EU har fastsatt grenseverdier for totalt kvikksølv i matvarer. For de fleste fisk, inkludert muskelvev av krepsdyr (f. eks klokjøtt av krabbe) er grenseverdien for kvikksølv 0,5 mg/kg. For visse arter rovfisker er grenseverdien 1 mg/kg.

Det er også fastsatt et tolerabelt ukentlig inntak for metylkvikksølv på 1,6 µg/kg kroppsvekt. Det er den mengden en person kan spise hele livet uten fare for negative helseeffekter. For en person på 60 kg tilsvarer dette 0,096 mg pr uke. Undersøkelser viser at det er veldig få av oss, ca 0,6 prosent, som har et kosthold der inntaket av metylkvikksølv er over tolerabelt ukentlig inntak.

Resultater fra undersøkelsene ved ubåtvraket 2004-2008 I 2004 og 2005 ble det tatt prøver av sjømat på eller like ved vraket. I 2006 sjekket man også om kvikksølvinnholdet i sjømaten avtok nordover i kyststrømmen, og det ble derfor tatt prøver på vraket samt én og to sjømil nord for vraket. I 2007 økte man avstanden og analyserte sjømat fra vraket samt 2 og 4 sjømil nord for vraket. I 2008 ble det prøvetatt også sør for vraket; 4 nautiske mil motstrøms i tillegg til 2 sjømil nord fro vraket og på selve vraket.

Siden det hvert år har vært mulig å få tak i tilstrekkelig antall brosme og krabbe på hver posisjon, har man derfor lagt vekt på resultatene fra disse to artene.

Brosme:

Kvikksølvinnholdet i filet fra brosme varierte med vekten. Når resultater mellom posisjoner og år er sammenliknet er det tatt hensyn til variasjon i vekt. Det er ikke påvist sammenheng mellom kvikksølvinnholdet i filet og nærheten til vraket. Det er heller ikke vist noen utvikling over tid.

Mellom 2005 og 2006 var det ingen forskjell mens verdiene i 2007 var lavere og verdiene i 2008 var høyere. Gjennomsnittsverdiene for hver posisjon har variert mellom 0,20 og 0,42mg/kg. Noen enkeltprøver av brosmefilet hadde et innhold av kvikksølv som overstiger øvre grenseverdi. Verdiene er likevel ikke spesielt høye sammenliknet med data fra brosme fanget i antatt ikke- forurensede områder på Sunnmøre og ute i Norskehavet i 2007. Brosmene fanget ved vraket hadde lavere kvikksølvkonsentrasjon enn de som var fanget lenger sør og nord, noe som tyder på at det er liten sammenheng mellom kvikksølvforurenset sjøbunn og nivået av kvikksølv i fisk fra området

Krabbe:

Kvikksølvinnholdet ble målt i både brunmat og klokjøtt. I krabbe var det ingen sammenheng mellom størrelse og kvikksølvinnhold verken i klokjøtt eller i brunmat.

I klokjøtt ble det ikke påvist sammenheng mellom kvikksølvinnholdet og nærhet til vraket. Det er heller ikke påvist noen endring i kvikksølvinnholdet i klokjøtt over tid. Ingen prøver av klokjøtt av krabbe hadde kvikksølvinnhold over øvre grenseverdi.

I brunmat av krabbe kan resultatene tyde på at kvikksølvinnholdet er påvirket av kvikksølvforurensning fra vraket. Det ble funnet et noe forhøyet kvikksølvinnhold i brunmat fra krabbe fanget ved vraket og en synkende trend nordover. Ved 2-4 sjømil nord for vraket var kvikksølvinnholdet nede på samme nivå som 4 sjømil sør for vraket. Det ble ikke påvist noen endring i kvikksølvinnholdet i brunmat av krabbe over tid. Flere prøver av brunmat fra krabbe hadde konsentrasjoner av kvikksølv over øvre grenseverdi for kvikksølv i muskelvev av krepsdyr på 0,5 mg/kg våt vekt. Brunmat av krabbe omfattes imidlertid ikke av denne grenseverdien. Det er heller ikke kjent hvilken form kvikksølv i brunmat har.

Torsk:

Det har i perioden fra 2004 til 2008 vært funnet et noe høyere kvikksølvnivå i torskefilet fra området rundt ubåtvraket enn i torsk fra Barentshavet og Norskehavet. Når man studerer alle torskene som er fanget finner man en sammenheng mellom størrelse og kvikksølvinnhold i filet. Men ingen av fiskene hadde kvikksølvinnhold over øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg.

Det har etter hvert blitt mer og mer vanskelig finne torsk i området rundt ubåtvraket. I 2008 ble det kun tatt én torsk.

Lange:

I tidsrommet 2004-2006 ble det årlig fanget over 20 langer ved vraket, mens det etter 2006 har vært vanskelig å finne lange i området.

I motsetning til torsk, ser det ikke ut til å være en sammenheng mellom størrelsen og kvikksølvinnholdet i filet av lange. Enkeltfisk har hatt kvikksølvinnhold over øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg. Det ble fanget tre langer i 2008. Ingen av disse overskred EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt, og var omtrent på samme nivå som tidligere år.

Oppsummering

Det er vanskelig å fastslå hvorvidt kvikksølvkonsentrasjonen i fisk fanget ved vraket er forhøyet i forhold til bakgrunnsnivåer for Hordaland og Vestlandet generelt. Her mangler man tilstrekkelig sammenlikningsdata. Variasjoner over tid kan være tilfeldig og er ikke et bevis på at det har vært en økning i tilførsel av kvikksølv fra vraket. Situasjonen må følges over lenger tid for å kunne si om sjømaten er påvirket av kvikksølv fra vraket.

Kostholdsråd

På bakgrunn av de undersøkelser som har vært gjort ved ubåtvraket utenfor Fedje har Mattilsynet likevel etablert følgende kostholdsråd:

På grunn av forurensning av sjøbunnen med metallisk kvikksølv frarådes gravide og ammende med bakgrunn i føre-var-prinsippet å spise sjømat fanget i ubåtvrakets umiddelbare nærhet.

Mattilsynet legger også til at det er en egen Forskrift om ferdsels- og fiskeforbud ved vraket som gjør det ulovlig å ferdes, fiske, ankre og dykke i området innenfor en sirkel med radius på 500 meter rundt posisjonen 60° 46,19 ' N, 004° 37,24 ' Ø.

Kontaktperson i Mattilsynet

Mette Kristin Lorentzen, seniorrådgiver, Mattilsynet, seksjon for fisk og sjømat, tlf. 55 21 57 27 eller mob. 41 23 87 11.