GMOer som er godkjent for omsetning i EU kan i prinsippet omsettes i alle landene innenfor EØS-området. Norske myndigheter har imidlertid anledning til å reservere seg mot omsetning hvis det vurderes at produktet medfører risiko for helse og miljø, eller er i strid med genteknologilovens øvrige formål. For å sikre forvaltningen et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere søknadene, har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) løpende oppdrag om å foreta risikovurderinger av genmodifiserte organismer, samt prosesserte næringsmidler og fôrvarer som søkes godkjent. VKM vurderer helse- og miljøaspekter ved disse produktene, og gir innspill til EFSA i løpet av en tre-måneders høringsperiode. I tillegg utarbeider VKM risikovurderinger i forbindelse med nasjonale sluttføringer av GMO-søknader.

Risikovurderingene fra VKM er basert på en gjennomgang av innsendt dokumentasjon fra søker som VKMs faggruppe har tilgang til via EFSA GMO Extranet, samt informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner. Den enkelte GMO blir risikovurdert i samsvar med tiltenkt bruksområde, og i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i norsk og internasjonalt regelverk.

Faggruppen skal ikke vurdere helse- og miljøeffekter ved dyrking og prosessering utenfor EØS-området, og det ligger heller ikke innenfor VKMs mandat å vurdere etikk, bærekraft og samfunnsnytte ved disse produktene.

I hver enkelt søknad vurderer faggruppen produsentens dokumentasjon med hensyn på karakterisering av den innsatte genkonstruksjonen, stabilitet og muligheter for molekylære endringer, samt uttrykk av de introduserte genene.

Vurdering av helserisiko

Fundamentet for helserisikovurderingene av GMO består av en sammenligning av strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom modifiserte og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn («vesentlig likhet»). Ved påviste effekter/endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kan medføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utført en tradisjonell risikovurdering av den introduserte egenskapen, f.eks. et nytt protein, på lik linje med kjemiske og biologiske stoffer.

Vurdering av miljørisiko

I faggruppens miljørisikovurderinger av transgene planter vurderes det blant annet om genmodifiseringen har medført endringer i kulturplantens tilpassingsevne i form av økt persistens på jordbruksarealer, eller økt risiko for etablering av forvillede populasjoner utenfor dyrkingsområder. Videre vurderes potensialet for spredning av transgener til andre organismer, både til andre planter via pollen, frø og vegetative plantedeler, eller via ikke-seksuell spredning til bakterier. Risikovurderingen diskuterer også effekter på målorganismene for genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktede effekter på andre organismer, inkludert rødlistede arter. Videre blir effekter på jordlevende organismer og jordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksis vurdert. Det foretas også en vurdering av søkers forslag til overvåkingsplan.

Fakta om GMO:

Hva er en genmodifisert organisme?
Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Man skiller mellom organismer som har fått tilsatt gener fra andre organismer (disse kalles transgene organismer) og organismer der et gen i organismen er endret eller fjernet.

Hvorfor lager man GMO?

Konvensjonell planteforedling baserer seg på kryssinger innen samme art eller mellom nærstående arter, og er en svært tid- og arbeidskrevende prosess. Genteknologiske metoder muliggjør kryssing av naturlige artsbarrierer slik at en kan flytte gener mellom arter i alle organismeriker: planter, sopp, bakterier, dyr og virus. Den koden som forteller hva slags protein som skal lages, er i prinsippet den samme i alle organismer. Dette er grunnen til at en bakterie er i stand til å lage for eksempel insulin fra et menneskegen, eller at en plante kan utnytte et gen fra en bakterie som fører til at planten blir motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter.

Hvordan lager man GMO?

Ved genmodifisering av en organisme settes det fremmede genet først inn i en gentransportør, kalt en vektor. DNA fra kildeorganismen blir «klippet opp» med biologiske sakser, og «limt sammen» med vektorens DNA. Det fremmede genet overføres ved hjelp av ulike teknikker, som DNA-mikroinjeksjon, partikkelbombardering eller bruk av et Ti-plasmid fra bakterien Agrobacterium tumefasciens. Bare en liten fraksjon av de behandlede cellene vil ta opp og uttrykke det ønskede genet. For å identifisere de transformerte cellene benyttes derfor ulike markørgener. Etter transformeringen vil de modifiserte plantene danne utgangsmaterialet for tradisjonell foredling og krysninger med andre genmodifiserte eller konvensjonelle sorter/foredlingsmaterialer for å kombinere de beste egenskapene.