Mattilsynet anbefaler at du ikke får i deg mer enn 80 000 becquerel per år av radioaktivt cesium. Hvis du bare spiser reinkjøtt eller matvarer som er fanget eller plukket i de mest utsatte områdene noen få ganger i året, så befinner du deg uansett langt unna grensen på 80 000 becquerel i året. Spiser du slik mat fra de mest forurensete områdene ofte, anbefaler vi derimot at du følger disse kostholdsrådene.

Hvor ofte og hvor mye av slik mat (reinkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær) du kan spise, avhenger av hvor forurenset maten er. Enkelte steder i landet kan denne typen mat inneholde mer radioaktive stoffer enn andre steder. Dette gjelder særlig for områdene som var spesielt utsatt for radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken, som for eksempel høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland. Er du usikker på hvor mye radioaktive stoffer det er i maten i ditt distrikt, kan du kontakte ditt lokale Mattilsyn. Mattilsynets distriktskontor vil kunne opplyse om hvilke mengder som er påvist. Ditt nærmeste distriktskontor kommer du til ved å ringe telefonnummer 06040.

Oversikten nedenfor viser hvor mye mat du kan spise avhengig av hvor forurenset den er. Hvis du følger oppsettet, vil totalinntaket ditt ikke overskride grensen på 80 000 becquerel i året. I oversikten er det tatt hensyn til at vi også får noe radioaktive stoffer fra matvarer vi kjøper.

Forbruk av forurensede matvarer, f.eks reinkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær

Radioaktivitet på 600 Bq/kg	gir forbruk på 100 kg per år eller 10 måltider i uka.
Radioaktivitet på 1000 Bq/kg	gir forbruk på 60 kg per år eller 6 måltider i uka.
Radioaktivitet på 2000 Bq/kg	gir forbruk på 30 kg per år eller 3 måltider i uka.
Radioaktivitet på 3000 Bq/kg	gir forbruk på 20 kg per år eller 2 måltider i uka.
Radioaktivitet på 4000 Bq/kg	gir forbruk på 15 kg per år eller 3 måltider hver 14. dag.
Radioaktivitet på 6000 Bq/kg	gir forbruk på 10 kg per år eller 1 måltid i uka.
Radioaktivitet på 10000 Bq/kg	gir forbruk på 6 kg per år eller 1 måltid hver 14. dag.
Radioaktivitet på 15000 Bq/kg	gir forbruk på 4 kg per år eller 1 måltid hver tredje uke.
Radioaktivitet på 20000 Bq/kg	gir forbruk på 3 kg per år eller 1 måltid i måneden.

Ingen bør spise mat som inneholder mer enn 20 000 becquerel pr. kg.

Gravide, ammende og barn under to år bør ikke få i seg mer enn halvparten av det som angis i tabellen.

Enkelte steder vil også andre viltarter enn villrein kunne inneholde mye radioaktive stoffer. Hvis du spiser mye slikt kjøtt bør det tas med i becquerel-regnskapet.

Den mengden forurenset mat du kan spise hver uke, kan du fordele over flere dager. I tabellen har vi beregnet 200 gram per måltid. Mindre porsjoner enn dette sammen med poteter, gryn eller brød vil også gi fullverdige måltider. Dette vil være den beste måten å begrense stråledosen på. Hvis årsinntaket ditt kommer over 80 000 becquerel, bør du kutte ut noe av den mest radioaktive maten. Reinkjøtt og fisk er mager og næringsrik kost. Du bør derfor ikke slutte å spise slike matvarer, men heller skaffe deg rein og fisk fra et annet distrikt. Ferskvannsfisk kan godt erstattes med saltvannsfisk eller oppdrettsfisk.

Bakgrunnen for kostholdsrådet

Norge fikk et radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken våren 1986. Nedfallet førte til at befolkningen i Norge ble utsatt for ekstra radioaktiv stråling. Denne strålingen kommer i tillegg til det vi vanligvis får fra bakken og lufta. Mest utsatt er folk som tradisjonelt spiser svært mye reinkjøtt eller ferskvannsfisk fra de mest forurensede områdene. Det daværende Helsedirektoratet anbefalte i 1986 at ingen burde få i seg mer en 400 000 becquerel gjennom maten det første året etter ulykken. Nordmenn fikk i seg gjennomsnittlig mellom 4000 og 18 000 becquerel det første året etter Tsjernobylulykken.

For annet og senere år anbefales maksimum 80 000 becquerel per år. Inntaket av radioaktive stoffer bør begrenses til 80 000 becquerel pr. år. Tiltaksgrensene i Norge er så strenge at folk flest ikke trenger å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet.

Tilberedning av radioaktiv mat

Forskjellige tilberedningsmåter påvirker innholdet av radioaktive stoffer. Du kan for eksempel dele kjøttet i små biter og koke det i rikelig med vann. Dette vil redusere radioaktiviteten med ca. 60 prosent. Ved koking av fisk i skiver er reduksjonen 25 prosent. Du må i begge tilfeller slå av kokevannet for å bli kvitt de radioaktive stoffene. Samtidig blir også innholdet av en rekke viktige mineraler og vitaminer redusert. Om nødvendig bør du erstatte dette tapet med tilskudd av vitaminer og mineraler fra andre kilder. Tradisjonell salting av kjøtt og fisk over lenger tid trekker også ut de radioaktive stoffene. Dette kan gi en reduksjon på 50 - 90 prosent. Effekten er størst ved lakesalting.

Men husk at for mye salt i kosten kan gi forhøyet blodtrykk. Dette kan fort oppveie helsegevinsten ved å redusere radioaktiviteten. Hvis du velger å bruke salting mer enn du pleier, bør du passe på å få i deg mindre koksalt enn ellers gjennom annen mat.

Marinering reduserer også radioaktiviteten. Det samme skjer når maten står i vann en tid. Felles for alle metoder er at virkningen øker jo mer væske og jo lenger tid du bruker. Gjentatte behandlinger og kombinasjon av metoder gir enda større effekt. Steking, røking og tørking påvirker ikke radioaktiviteten nevneverdig.