Marine algegifter

Mattilsynet overvåker algetoksiner i blåskjell. Hovedformålet med overvåkingen er å gi publikum informasjon om hvor det er tilrådelig å spise selvplukkede skjell.

Vann-og håvtrekksprøvene fra prøveuttakssteder langs norskekysten sendes til marinbiologer som teller ulike typer alger i prøvene. Skjellprøvene sendes til Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Veterinærhøgskolen. Prøven testes kjemisk for ulike algegifter, som må ligge under et definert nivå før konsum kan tilrås.

Publikum kan innhente kostholdsråd om skjell på Matportalen.no, ringe Mattilsynets blåskjelltelefon 820 33 333, eller se på NRK Tekst-TV side 695.

Algegiftene som kan forekomme langs norskeskysten er hovedsaklig "Diarrhetic Shellfish Poisoning" (DSP) toksiner og "Paralytic Shellfish Poisoning" (PSP) toksiner. Disse giftstoffene gir henholdsvis diarésykdom og paralyse ved lammelser som påvirker nervesystemet.

Algene som produserer DSP-gift er av slekten Dinophysis spp. og PSP-gift produseres av alger fra slekten Alexandrium spp. Det søkes også etter alger som produserer Amnesic Shellfish Poisoning toksin (ASP-gift) som skader hjernecellene og kan gi varig hukommelsestap, samt alger som kan være giftige for fisk.

Basert på nasjonale og internasjonale erfaringer ble grenseverdien for Dinophysis acuta satt ned to ganger i løpet av årene 2001 og 2002. Det viste seg at svært lave algekonsentrasjoner ga opphav til DSP-giftige skjell. De ulike algefamiliene i Dinophysis-slekten har vist seg å være mer eller mindre giftige. Relativt lave konsentrasjoner av D. acuta har gitt utslag i form av DSP-gift i skjell. Sammenhengen er ikke like klar når det gjelder konsentrasjoner av D. norvegica i sjøen og funn av DSP-gift i skjell. Grenseverdien for Alexandrium spp. ble satt ned i 2001, da det ved enkelte uttakssted viste seg at relativt lave algekonsentrasjoner var opphavet til høyt innhold av PSP-gift i skjellene.

Blåskjell og andre skjell som omsettes skal være kontrollert og uten algegifter.

Gitfter fra blågrønnalger (Cyanobakterier)

Forekomst av blågrønnalger og gifter fra disse er økende her i landet i likhet med i de fleste andre land. I ferskvann kan det forekomme flere arter av blågrønnalger, og mange kan være giftproduserende. I hvilken grad algene er giftproduserende kan variere over tid, noe vi ofte ikke kjenner årsaken til. Flere av giftene har meget høy giftighetsgrad, men vil oftest bare være til stede i små konsentrasjoner i ferskvann. Giftene kan være skadelige for fisk og forurense drikkevannskilder.

Steinsfjorden har periodevis gjennom flere år hatt en stor oppblomstring av giftige blågrønnalger. Selv om Steinsfjorden er spesiell med hensyn til forekomst av giftige blågrønnalger, finnes disse algene også i andre ferskvann i Norge, men i mindre målestokk. Mattilsynet vil følge utviklingen nøye mht. forekomst av blågrønnalger og toksiner, utarbeidelse av grenseverdier og utenlandsk og norsk forskning på området.

Se mer informasjon om Algetoksiner i skjell fra Veterinærinstituttet.

Se informasjon om Skjellforgiftning hos Folkehelseinstituttet.