Genmodifisert mat inneholder de samme byggesteinene som annen mat. Det som skiller er at den genmodifiserte maten består av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi.

Frem til i dag har forskning på genteknologi i forbindelse med planter tatt utgangspunkt i å gjøre produksjonen av visse landbruksprodukter mer effektivt. Plantene gjøres mer motstandsdyktige mot ugrasmidler, insekter, virus, sopp og frost. I fremtiden vil det sannsynligvis også komme genmodifiserte produkter som gir mat som smaker bedre og har et bedre næringsinnhold.

Når for eksempel en maisplante har fått tilført et gen som gjør den motstandsdyktig mot insektangrep, regnes både selve maisen, maismel og cornflakes laget av mais fra denne planten som genmodifisert mat.

Utbredt i store deler av verden

Det dyrkes store arealer med genmodifiserte planter i verden i dag. USA, Australia, Canada og Argentina er de største eksportørene av genmodifiserte produkter. Brasil, som er en av de største eksportørene av soya til Norge, åpnet også nylig for midlertidig dyrking av genmodifiserte planter.

I 2001 ble det dyrket 52,6 millioner hektar med slike planter. Dette er en økning på 19 prosent fra 2000. De vanligste plantearter som dyrkes er soya av typen Roundup Ready (RRS), mange varianter av mais og flere varianter av bomull og raps. Den totale andelen av genmodifisert soya i 2001-avlingen var ca. 46 prosent. I USA regner man med at ca. 60 prosent av 2001-avlingen bestod av RRS. Tilsvarende tall for Argentina var hele 95 prosent.

Stor uenighet

Det er stor uenighet blant fagfolk, politikere og ulike lands myndigheter om fordeler, ulemper og mulige farer ved å produsere og spise genmodifisert mat. Noen mener det kan gi et mer effektivt og mindre skadelig landbruk med større avlinger og økt matproduksjon. Andre frykter at endringer i arvematerialet hos dyr, planter og bakterier kan føre til skader på miljøet, artsmangfoldet i naturen og menneskers helse. Det er dessuten mangel på kunnskap om langsiktige virkninger. Bruk av genteknologi i produksjon av mat rører også ved viktige etiske spørsmål.

Skepsisen til genmodifisert mat er sterk i en rekke land. Ifølge EUs Eurobarometer vil 7 av 10 europeere ikke spise genmodifisert mat. USA, Canada og Argentina har for øvrig gått til sak mot EU i Verdens helseorganisasjon (WTO). De hevder at EUs politikk er proteksjonistisk og blokkerer for import av slike produkter uten grunnlag i helsefaglige vurderinger.

Ingen genmodifiserte produkter godkjent i Norge

15 genmodifiserte produkter er godkjent i EU, men etter 1998 har ingen nye gått gjennom EUs regelverk. Norge har sin egen nasjonale godkjenningsordning for næringsmidler, og hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer.

Søknader om godkjenning i Norge blir underlagt en grundig helserisikovurdering av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), som blant annet skal sikre at maten ikke kan medføre allergiske reaksjoner, at innholdet av næringsstoffer ikke er endret, at maten ikke inneholder helsefarlige stoffer og at det ikke er fare for spredning av gener som medfører resistens mot antibiotika. Det stilles svært strenge krav til vitenskaplig dokumentasjon.

Mye av den maten vi spiser inneholder produkter fra soyabønner som er den vanligste genmodifiserte plantearten. Eksempler kan være brød, kjeks, majones, supper, dressinger, potetchips, sauser, sjokolade, iskrem, barnemat, margarin, godteri og soyasaus.

At ingen genmodifiserte produkter er godkjent i Norge, utelukker ikke at det kan finnes slike produkter på det norske markedet. SNT har gjennomført flere prosjekter for å kartlegge omfanget av genmodifisert mat i Norge. I 2002 ble det analysert 92 forskjellige prøver. Resultatet viste at kun tre produkter inneholdt mer enn 0,1 prosent genmodifisert soya.

Fordi det per i dag så å si er umulig å oppnå garantier for nivåer under 0,1 prosent, vurderer SNT matvarer med ”uunngåelige spormengder”, dvs. under 0,1 prosent som ”ikke-godkjenningspliktige”. Forutsetningen er imidlertid at frambyder kan dokumentere at spormengdene er utilsiktede.

Krav til merking

Selv om Norge til nå ikke har godkjent noen genmodifiserte næringsmidler, har vi hatt krav om merking av slike produkter siden 1997. Merkekravene skal utløses når matvaren eller en ingrediens inneholder over to prosent andel genmodifisert materiale.

I sommer vedtok EU langt mer restriktive regler om godkjenning, sporing og merking av genmodifiserte produkter. Reglene omfatter både næringsmidler og fôr til dyr. De nye merkekravene i EU innebærer blant annet at alle produkter med mer enn 0,9 prosent genmodifisert materiale må merkes. I dag er tilsvarende grenseverdi 1 prosent. EU stiller nå også krav om at produsentene må kunne spore genmodifisert materiale gjennom hele produksjons- og distribusjonskjeden. Reglene vil implementeres i EU-landene innen 18. april 2004.

Norge er via EØS-samarbeidet forpliktet til å tilpasse nasjonalt regelverk med EUs regelverk. Mens saken var på forslagstadiet i EU var det på bred høring også i Norge, og det jobbes nå med tilpasning av det nye regelverket.

Lovlig i kraftfôrproduksjon

I Norge er det i dag tillatt å bruke genmodifiserte råvarer til kraftfôrproduksjon. Dersom materialet ikke er levende, dvs. spiredyktig, er det ingen godkjenningsordning. Fôrvareregelverket krever imidlertid merking dersom den genmodifiserte andelen i en råvare overstiger to prosent. I tillegg forbyr Genteknologiloven import av spiredyktige råvarer for å unngå at levende genmodifisert materiale kan bli spredd til naturen. Et eksempel på hva som defineres som levende materiale er hel mais.

Du finner mer om temaet på disse nettsidene:

Temaside Matportalen Genmodifisert mat

Bioteknologinemda

Miljøverndepartementet Genteknologi

Forbrukerportalen.no Genmodifisert mat

Direktoratet for naturforvaltning Genmodifiserte organismer

Grønn hverdag Gennytt