Mattilsynet (tidligere Statens næringsmiddeltilsyn) har i en rekke år organisert overvåkning av algegifter i blåskjell fra mars til oktober hvert år. Formålet med overvåkningsprogrammet er å gi folk informasjon om hvor de trygt kan spise selvplukkede skjell. Det gis kostholdsråd basert på vannprøver fra 26 steder langs hele kysten, samt stikkprøver av blåskjell. I tillegg benyttes data fra skjellanalyser av prøver for kommersielle skjelldyrkere.

Det er hovedsakelig to typer algegifter som er aktuelle i Norge. DSP ( Diarrhetic Shellfish Poisoning) giftene – som forårsaker diaré og PSP (Paralytic Shellfish Poisoning) giftene - som gir lammelser. DSP er mest vanlig fra august og utover vinteren, mens PSP er størst problem om våren.

- Årets varslingssesong viser at det generelt har vært mindre gift i skjellene i år enn i fjor. 2003-resultatene bekrefter dessuten at det er store variasjoner i giftmengden fra år til år, og fra sted til sted, sier professor Tore Aune ved Norges veterinærhøyskole. Aune er, sammen med Merete Hestdal ved næringsmiddeltilsynet i Trondheim, ansvarlig for utformingen av de ukentlige kostholdsrådene.

Store variasjoner

I 2002 var det store mengder DSP gift i blåskjell i hele Sør-Norge, og algeoppblomstringen kom svært tidlig - allerede i juni-juli. I 2003 har giftsituasjonen vært helt omvendt i Sør-Norge. DSP ”hang igjen” i skjellene langt utover våren, mens det på sensommeren og i høst nesten ikke har vært DSP i vannet eller i skjellene.

Algegiftsituasjonen på Sør-Vestlandet har også vært svært gunstig i år. Når det gjelder fjordene på Vestlandet har situasjonen imidlertid vært svært variabel. Målinger i ytre deler av fjorden kan gi svært få giftfunn, samtidig som de indre områdene i samme fjord har store mengder giftige alger. En av årsakene til dette kan være at DSP trives i områder hvor det er stort tilsig av ferskvann (brakkvann).

PSP har de senere årene vært konsentrert i Trøndelag og i Møre-traktene. Spesielt har områder rundt Molde vart hardt rammet av denne algegiften om våren. I år har imidlertid PSP-problemet i Molde vært mye mindre enn tidligere.

I de nordligste kystområdene våre er det normalt lite algegifter i skjellene. I år er det derimot funnet litt mer av både DSP og PSP.

Krabbeprosjekt avblåst

Sommeren og høsten 2002 ble i overkant av 200 mennesker langs Skagerrakkysten syke etter å ha spist brunmat/innmat fra krabbe fanget i overflaten. Krabbene hadde spist giftige blåskjell. For å hindre ytterligere tilfeller i år ble det i gangsatt et kartleggingsprosjekt for algegift i krabbe. Prosjektet skulle pågå fra 1. juli til 1. november, men ble avblåst i begynnelsen av august fordi det ikke var funnet noe algegift i krabbeprøver.

- I fjor startet algeoppblomstringen i Sør-Norge unormalt tidlig. Krabbene hadde derfor beitet på de giftige blåskjellene i relativt lang tid før krabbefiskende feriegjester inntok kysten. I år ble det registrert DSP gift i blåskjellene tidlig på våren, men nivåene var lave fordi dette var giftstoff som hang igjen etter høsten og vinterens algeoppblomstring. I juli var det svært lite DSP i Sør-Norge og vi fikk heller ingen oppblomstring av DSP i august/september som er det normale, forklarer Tore Aune.

Marine algegifter

I sjøvann finnes det ulike typer av planktonalger som er næringskilde for flere organismer i sjøen. Enkelte av disse algene kan produsere giftstoffer. Blåskjell filtrerer sjøvann for alger og vil derfor kunne få i seg algegifter dersom det er mye giftige alger i vannet.

Verken skjell og krabber synes å ta skade av selv store mengder gift. Algegiftene setter ingen smak og folk har derfor ingen mulighet til å kontrollere om skjell eller krabber er giftige. Giftstoffene ødelegges verken ved frysing eller koking.

Les mer om Marine algegifter

Miljøgifter i skjell

I tillegg til ”naturlige” algegifter kan både skjell og annen sjømat bli forurenset av miljøgifter, hovedsakelig dioksiner, PCB, tungmetaller og PAH. Mattilsynets varslingsprogram for blåskjell omfatter ikke overvåkning av miljøgifter. Dette dekkes av andre overvåkningsprogrammer.

Les mer om Kostholdsråd for fisk og skalldyr