Planter og dyr har omlag 15.000-40.000 gener i cellekjernene. Genene gir informasjon om hva slags proteiner cellene i en levende organisme skal produsere. Proteinene har viktige funksjoner blant annet som enzymer i nedbrytningen av næringsstoffer og oppbyggingen av andre nødvendige komponenter. Proteiner inngår som bestanddeler i muskler og vev hos mennesker og dyr. Arvemassen styrer cellenes utvikling og planters og dyrs oppbygning. At planter har blad og røtter, eller et pattedyr har fire bein og pels, bestemmes av genene. Gener bestemmer også ulike andre egenskaper som for eksempel fargen på blomstenes kronblader, menneskenes øyne og dyrenes pels.

Genteknologi

Utviklingen i naturen er basert på endringer i arvestoffet over millioner av år og prøving og feiling av nye genetiske kombinasjoner.

I tusener av år har menneskene brukt ulike foredlingsteknikker for å få fram planter og dyr som gir større avkastning, nye farger, tynnere fettlag - for å nevne noe. Moderne genteknologi gir nye muligheter til å forandre og rendyrke egenskapene hos bakterier, planter og dyr. Genteknologien omfatter en lang rekke ulike teknikker for å identifisere, isolere, endre og overføre genetisk informasjon. Teknologien har gitt oss ny kunnskap om genenes oppbygning og funksjon, samt kraftige redskaper for å endre arvemassen hos planter og dyr.

Tradisjonell foredling og teknologi

Alle våre vanligste nytteplanter som korn, poteter, epler, gulrøtter og andre grønnsaker og frukter er et resultat av systematisk foredling. Det samme gjelder kyr som gir oss kjøtt og melk. Vi har lang tradisjon med å tilføre maten ulike mikroorganismer (bakterier og sopp) for å kunne bake brød, yste ost eller brygge øl.

Tradisjonell krysning og utvelgelse har til hensikt å beholde de ønskede egenskapene hos et dyr, en plante eller en mikroorganisme og bli kvitt de uønskede. Denne teknikken tar lang tid, og fordi mange egenskaper overføres samtidig, er det vanskelig å forutsi resultatet. Mislykkede forsøk eller uønskede endringer kan gjøre det nødvendig å starte på nytt.

Genmodifisering

Ved hjelp av genteknologi kan genene som bestemmer egenskapene som ønskes overført, bli identifisert, isolert og endret. Denne teknologien kan være en raskere vei til de samme målene, f.eks. høyere avkastning og større motstandsdyktighet mot sykdom og skader. Om målene er de samme, er midlene radikalt forskjellige. Genteknologien gjør det mulig å flytte arveegenskaper fra en organisme til en annen - også på tvers av naturlige artsgrenser. Planter, dyr og bakterier kan på den måten få overført egenskaper det ikke er mulig å komme frem til ved tradisjonell avl og foredling. For at genmodifiseringen skal bli vellykket, er det nødvendig å kjenne til hvilket gen som påvirker hvilken egenskap, og at det lykkes å overføre genet til den planten eller bakterien en ønsker å forandre. Med genteknologien har man identifisert mange gener og deres egenskaper. Men en ting er å overføre et gen, noe annet å få det til å fungere. Mange egenskaper er knyttet til mer enn ett gen, og det kan være vanskelig å forutse resultatet av å flytte gener fra en organisme til en annen.

Ordliste

Gen: Del av arvestoffet som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein eller deler av et protein i en celle skal bygges opp.

Protein: Lange kjedemolekyler som er bygget opp av 20 forskjellige aminosyrer. De har viktige funksjoner blant annet som enzymer, og som bestanddeler i f.eks. muskler og vev. Proteinenes egenskaper bestemmes av et eller flere gener.

Genteknologi: Flere ulike teknikker som gjør det mulig å isolere, karakterisere og endre arvestoff og overføre det mellom levende organismer.

Genmodifisering: Endring av arvestoffet i en levende organisme ved hjelp av genteknologi.

Enzym: Proteiner som bidrar til de kjemiske prosessene i levende organismer.

Genmodifiserte organismer: Genmodifiserte (levende) og reproduksjonsdyktige råvarer som planter, dyr eller bakterier.

Tomat med lang holdbarhet

Mens vanlige tomater må høstes mens de fremdeles er grønne for å tåle lagring og transport, har amerikanske forskere greid å drive fram en tomat, Flavr Savr ™ tomaten, som ikke blir myk når den modner. Dette har de fått til ved å snu det genet som er årsak til at modne tomater blir myke (polygalacturonase genet). Dermed kan tomaten stå i åkeren helt til den er moden. Tomaten kan transporteres og lagres uten kjøling.

(Kilde: Brosjyren "GENmat på våre fat" - Heftet er skrevet av SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) i samarbeid med Forbrukerrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda og Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for ernæring. Utgitt i revidert utgave i 2001. Redigert for Internett mars 2002.)