I Norge har vi i genteknologiloven satt som forutsetning at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal være etisk forsvarlig, samfunnsnyttig og i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Myndighetene har invitert organisasjoner, industri og allmennhet til å være med å avgjøre hva som skal legges i disse begrepene. Ved hver søknad skal det vurderes om hensynet til samfunnsnytte, etikk og bærekraftig utvikling er ivaretatt.

Forskningsetikk

Genteknologi er et av de store satsingsområdene både i norsk og internasjonal forskning. Forskningen er svært kostbar, derfor er det bare offentlige forskningsinstitusjoner og store firmaer som har råd til å drive forskning og utvikling på dette området.

Vi har god kontroll med offentlig finansiert forskning, blant annet gjennom Norges forskningsråd som fordeler offentlige midler til forskningen. Selv om verken lover eller forskningsetiske regler setter grenser for den genteknologiske forskningen, er svært mange forskere opptatt av de etiske sidene ved genteknologien, spesielt farene ved spredning av genmodifiserte organismer til naturen. Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har utarbeidet en egen forskningsetisk veileder for dem som behandler søknader om forskningsmidler.

I Norge drives det i første rekke grunnforskning på genmodifiserte planter, dyr og bakterier, ikke forskning knyttet til matproduksjon. Mens de offentlig finansierte forskningsmiljøene kan forsvare å drive langsiktig grunnforskning uten tanke på økonomisk avkastning, må de private forskningsinstitusjonene forsøke å komme frem til resultater som kan gi inntekter. Det betyr at interessen rettes mot områder som kan gi økonomisk avkastning, og ikke nødvendigvis den forskningen som kan gi størst samfunnsmessig nytte. Fordi den privatfinansierte forskningen tar sikte på kommersiell utnytting, vil resultatene som oftest bli holdt hemmelige frem til en eventuell patentering av produkter og prosesser. Testing, utprøving og markedsføring av genmodifiserte produkter må likevel følge de lover, regler og kontrolltiltak som myndighetene har fastsatt.

Varsomhet - Føre-var-prinsippet

I likhet med mye annen moderne teknologi kan genteknologien virke skremmende på mange. Og i likhet med mye annen kunnskap kan den også misbrukes. Derfor mener norske myndigheter at genteknologien må brukes med varsomhet, og at det må gjøres grundige forsøk før genmodifiserte organismer slippes ut i naturen. Det kan ta flere tiår før effektene på helse og miljø blir synlige.

Ta vare på arven

Planter foredles for å utvikle helt spesielle egenskaper. Det kan være plantenes næringsinnhold, deres motstandsdyktighet mot sykdommer, sopp og insekter - eller smak. Dersom vi gjennom genmodifisering legger for stor vekt på disse egenskapene, kan det tenkes at vi ikke tar tilstrekkelig godt vare på arter og sorter.

I fremtiden vil kanskje helt andre egenskaper ved planter og dyr være interessante enn de vi er opptatt av i dag. Derfor er mangfoldet av planter, dyr, bakterier og insekter en genetisk ressurs som vi må ta vare på for fremtiden. Vi må være varsomme i vår bruk av genteknologien slik at vi ikke ødelegger eller reduserer dette råmaterialet for fremtidige generasjoner.

Patent på liv?

Spørsmål om patent på genmodifiserte organismer er et brennbart tema. Noen mener kunnskap om, og eierskap til ulike planter, dyr og bakterier ikke skal være forbeholdt enkeltbedrifter, men deles av alle. Andre mener at uten mulighet til å ta patent, slik at en kan få økonomisk utbytte av de ressursene som er nødvendige for å utvikle nye organismer, vil det ikke være mulig å drive genteknologisk forskning og utvikling.

Mennesket og naturen

For mange mennesker handler spørsmålet om ja eller nei til genmodifisering mer om grunnleggende normer og verdier, enn om eventuelle fordeler og ulemper ved bruk av genteknologien. Noen vil akseptere genteknologi som ikke skader mennesker og miljø, mens andre vil stille strengere etiske krav. For eksempel reiser genmodifisering av dyr andre etiske spørsmål enn genmodifisering av planter og bakterier. Ved bruk av genteknologi på høyerestående dyr må hensynet til dyrenes velferd og respekten for andre skapninger være med i vurderingen. Mange vil oppfatte genteknologi som "tukling med naturen" og som en overskridelse av en terskel som ikke bør overskrides. Genteknologien er kanskje avansert i forhold til tradisjonell avl og foredling, men mange vil hevde at den er primitiv i sin tilnærming til de komplekse og sammensatte prosesser som skjer i den levende natur.

Mennesket er både bruker av naturen og en del av naturen. Anvendelsen av genteknologi må bygge på varsomhet og respekt for dette samspillet. Både religiøse, politiske og faglige synspunkter spiller inn.

(Kilde: Brosjyren "GENmat på våre fat" - Heftet er skrevet av SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) i samarbeid med Forbrukerrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda og Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for ernæring. Utgitt i revidert utgave i 2001. Redigert for Internett mars 2002.)