En forutsetning for at genmodifiserte matvarer skal kunne komme i butikkhyllene, er at de verken kan skade helse eller miljø. Dette prinsippet følges både i EU-landene og i Norge. Både norske lover og internasjonale regler og avtaler setter grenser for bruk av genmodifiserte dyr, planter og bakterier i matproduksjon.

Genteknologiloven

Genteknologiloven er det viktigste verktøyet vi har i Norge for å regulere bruken av genmodifiserte organismer. Denne loven er i hovedsak i samsvar med reglene i EU, men inneholder et par viktige tillegg. I Norge har vi satt som forutsetning at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk forsvarlig måte, være nyttig for samfunnet og i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Matloven

Genmodifiserte næringsmidler skal godkjennes etter matlovens generelle forskrift for produksjon og frambud mv. av næringsmidler. Dette regelverket er i grove trekk i samsvar med reglene i EU. De som ønsker å selge slik mat i Norge, må først søke Mattilsynet om godkjenning av produktene, også i de tilfeller hvor samme næringsmiddel allerede er godkjent i EU. Godkjenningsordningen er basert på en helserisikovurdering (for detaljer, se Kan genmodifisert mat være farlig?). Når genmodifiserte næringsmidler er godkjent, skal de merkes (for detaljer, se Hva er genmodifisert mat?).

EUs regelverk på genmodifiserte næringsmidler

Arbeidet med å utvikle regler innenfor EU kan få stor betydning for Norge som EØS-medlem. Norge har foreløpig ikke tatt inn EUs regelverk på genmodifisert mat i norsk rett - man har i steden laget særnorsk regelverk. Størst interesse har Novel Foods-forordningen som regulerer omsetningen av bl.a. genmodifiserte næringsmidler. Forordningen inneholder godkjenningskrav og merkekrav. Det er to vesentlige forskjeller mellom Norge og EU på dette området. Norge krever merking av alle næringsmidler som er fremstilt fra genmodifiserte råvarer, selv om man ikke kan påvise forskjeller i næringsmidlet sammenlignet med tradisjonell vare. EU krever merking kun hvis det kan påvises slike forskjeller. EU har en forenklet godkjenningsprosess for noen genmodifiserte næringsmidler, noe Norge ikke har. Det pågår forøvrig en løpende prosess i EU hvor merke- og godkjenningskravene blir mer og mer omfattende og mer i tråd med norsk regelverk.

FN-konvensjonen om biologisk mangfold

FN-konvensjonen om biologisk mangfold er den første globale avtale som skal verne om mangfoldet av planter og dyr i naturen. Konvensjonen skal sikre at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, og sørge for at fordelene ved å bruke de genetiske ressursene på kloden blir rimelig og likeverdig fordelt. Konvensjonen stiller også krav til landene om å være varsomme i bruken av bioteknologi. Norge har sluttet seg til denne avtalen.

Codex Alimentariuskommisjonen

Dette er et FN-organ, som er åpnet for alle medlemmer av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs ernærings- og matvareorganisasjon (FAO). Genmodifiserte matvarer er tema i Codex. USA er en av de nasjonene som ønsker mindre omfattende merke- og godkjenningskrav i Codex, i motsetning til EU og Norge. Norge arbeider aktivt for fullstendig merkeplikt for genmodifiserte matvarer, men denne prosessen i Codex er lang- s.15 som, og et endelig regelverk vil trolig ikke være på plass før om noen år. Når det gjelder risikohåndtering av genmodifisert mat, pågår det en svært aktiv prosess i Codex. Internasjonale retningslinjer for risikovurdering av næringsmidler fra gemodifiserte planter kan være på plass i 2003.

Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen)

Gjennom medlemskap i Verdens handelsorganisasjon gir Norge sin tilslutning til internasjonale avtaler om handel mellom land. Disse avtalene omfatter også genmodifiserte organismer og produkter. I dag kan Norge ikke hindre import av matvarer på grunn av en bestemt produksjonsprosess, dersom matvarene ikke utgjør en mulig helserisiko for befolkningen. Hvordan disse bestemmelsene blir tolket når det gjelder genmodifisert mat, og hva som legges i begrepet "helserisiko", vil ha betydning. USA har signalisert at de anser EUs restriktive politikk på genmodifisert mat som en handelshindring og dermed i strid med WTO-avtalen.

(Kilde: Brosjyren "GENmat på våre fat" - Heftet er skrevet av SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) i samarbeid med Forbrukerrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda og Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for ernæring. Utgitt i revidert utgave i 2001. Redigert for Internett mars 2002.)