Hver gang du spiser et vanlig måltid svelger du samtidig noen hundre milliarder gener. Frukt, bær, grønnsaker, kjøtt og fisk inneholder gener som kroppens enzymer bryter ned til livsviktige byggesteiner.

Genmodifisert mat inneholder de samme byggesteinene som annen mat. Det som skiller er at den genmodifiserte maten består av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi. En maisplante kan ha fått tilført et gen som gjør den motstandsdyktig mot insektangrep. Både selve maisen, maismel og cornflakes laget av mais fra denne planten, må regnes som genmodifisert mat. Genmodifiserte organismer er levende og reproduksjonsdyktige råvarer som planter, dyr eller bakterier.

Hva slags mat?

Genmodifisert mat har vært på markedet i USA og i noen europeiske land i mange år allerede. Soya var en av de første genmodifiserte matplantene som ble godkjent i EU. Minst 60 prosent av den maten vi spiser inneholder produkter fra soyabønner, for eksempel brød, kjeks, majones, supper, dressinger, potetchips, sauser, sjokolade, iskrem, barnemat, margarin, godteri, soyasaus. En annen viktig matplante som EU har godkjent er mais.

Det er pr. dags dato ikke gitt godkjenning til noen genmodifiserte matvarer i Norge.

Faglig uenighet

Det er uenighet blant fagfolk, politikere og myndigheter om fordeler, ulemper og mulige farer ved å produsere og spise genmodifisert mat. Noen mener genmodifisering kan gi et mer effektivt og mindre skadelig landbruk med større avlinger og økt matproduksjon. Andre frykter at endringer i arvematerialet hos dyr, planter og bakterier kan føre til skader på miljøet og menneskers helse. Bruk av genteknologi i produksjon av mat rører også ved etiske spørsmål.

Merking

For selv å kunne velge, skal norske forbrukere vite hva maten de spiser inneholder og hvordan den er fremstilt. Alle genmodifiserte produkter som er godkjente og slippes ut på det norske markedet, må derfor være merket i samsvar med retningslinjer fastsatt av Mattilsynet.

Alle typer genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser med visse unntak, skal ha merking som viser at de er genmodifiserte. Merking skal gis enten i tilknytning til varebetegnelsen eller til angivelse av ingredienser i ingredienslisten. Kravet om merking vil gjelde dersom produktet, opprinnelsen til produktet eller en ingrediens som benyttes, er fremstilt ved hjelp av genmodifisering. Dersom en ingrediens i et produkt består av mer enn to prosent genmodifisert materiale, skal produktet merkes. Et sammensatt næringsmiddel (f.eks. pizza) inneholder soyaolje som en av flere ingredienser. Hvis denne ene ingrediensen (soyaoljen) består av mer enn to prosent soyaolje fremstilt fra genmodifiserte soyabønner, skal produktet merkes. Bakgrunnen for grensen på to prosent, er at det kan være vanskelig for næringsmiddelindustrien å oppnå garantier fra leverandører for 100 prosent fravær av genmodifisert materiale i produkter og råstoff. Det kan forekomme uønsket spredning av frø, og det kan finnes rester av genmodifisert materiale i tanker, rørsystem og produksjonslinjer. Det pågår for tiden en forskriftsendring av merkekravene, hvor terskelverdien på to prosent blir senket til en prosent og uemballerte næringsmidler, aromastoffer og tilsetningsstoffer også skal merkes.

Tilsyn

Mattilsynet jobber for å utvikle et fungerende tilsynssystem for genmodifisert mat på en ordinær og jevnlig basis. Det er en forutsetning at genmodifiseringen kan etterprøves gjennom biokjemisk analyse av sluttproduktet eller ved kontroll av dokumentasjonen som følger varepartiet.

Tilsyn med genmodifisert mat i kan svært liten grad kan baseres på analyser alene pga. usikre metoder. Derfor er dokumentasjonskontroll meget viktig.

(Kilde: Brosjyren "GENmat på våre fat" - Heftet er skrevet av SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) i samarbeid med Forbrukerrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda og Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for ernæring. Utgitt i revidert utgave i 2001. Redigert for Internett mars 2002.)