De fleste eksperter mener det er trygt å spise genmodifisert mat. Likevel kan det ikke utelukkes at genmodifiserte produkter kan medføre en hittil ukjent helserisiko på lang sikt. Det knytter seg blant annet usikkerhet til om genmodifiserte produkter kan føre til spredning av gener som er motstandsdyktige mot antibiotika, om produktene kan inneholde nye eller større mengder av naturlige giftstoffer og om det kan være økt risiko for allergiske reaksjoner.

I år 2000 vurderte et utvalg bestående av 12 norske eksperter de helsemessige konsekvensene ved å spise genmodifisert mat. Utvalget kunne i hovedsak ikke se at godkjente genmodifiserte produkter skulle representere noen større helserisiko enn tradisjonelt foredlet mat, gitt de vurderingskriteriene som ligger til grunn i Norge.

Ett medlem mener imidlertid at vurderingene i stor grad bygger på antakelser og sparsomt vitenskapelig grunnlag, og tok derfor til orde for bruk av føre-var-prinsippet og innføring av et midlertidig forbud mot genmodifisert mat.

Antibiotikaresistens

Overføring av gener til for eksempel en plantecelle er ikke alltid like effektivt. For å få vite om genene er overført slik som planlagt, har det vært vanlig å sette inn et såkalt markørgen i de modifiserte plantecellene.

I mange tilfeller vil markørgenet kode for et produkt som gir organismen motstandsdyktighet mot et bestemt antibiotikum. Ved å dyrke de genmodifiserte plantecellene i en næringsoppløsning som inneholder dette antibiotikumet, vil bare de genmodifiserte plantecellene overleve. Disse kan en så arbeide videre med.

Det er en teoretisk risiko for at antibiotikaresistens kan overføres til sykdomsfremkallende bakterier i tarmen når den genmodifiserte planten spises av mennesker. I verste fall kan dette føre til at viktige antibiotika ikke kan brukes ved infeksjoner forårsaket av den bakterien som har utviklet motstandsdyktighet.

Bruken av antibiotikaresistensgener er bare ett hjelpemiddel ved genmodifisering av planter og mikroorganismer. Det er nå utviklet teknikker som gjør det unødvendig å bruke antibiotikaresistensgener. Disse er for en stor grad tatt i bruk, og det etableres nå et internasjonalt regelverk som forbyr antibiotikaresistensgener som markører i genmodifisert mat. Norge arbeider aktivt internasjonalt, blant annet mot EU og Codex, for forbud mot bruk av antibiotikaresistensgener i genmodifiserte matvarer.

Norge har allerede sagt nei til import og bruk av noen typer genmodifiserte organismer; mais, sikorisalat og oljeraps, fordi de har gener som koder for antibiotikaresistens. Et generelt norsk forbud mot alle genmodifiserte næringsmidler som inneholder slike gener, er også vedtatt, men er ennå ikke trådt i kraft.

Allergi

Genteknologi kan gjøre det mulig å fjerne gener i mat som fremkaller allergi. På den annen side kan en plante som får tilført et nytt gen også føre til at andre gener i sin tur påvirkes og kan komme til å kode for allergene stoffer.

Giftige planter

Mange planter som brukes som mat, inneholder naturlige giftstoffer i små mengder. Giftstoffet solanin i poteter er ett eksempel. I de fleste tilfeller er innholdet av gift så lite at det ikke medfører helserisiko. Men ved genmodifisering av planter er det viktig å undersøke om innholdet av giftstoffer er endret. Det må også undersøkes om genmodifiseringen fører til at planten produserer nye og potensielt giftige stoffer.

Maten må godkjennes

Myndighetene mener det ikke er mulig å si generelt om genmodifisert mat er farlig eller ikke. All fremstilling og bruk av genmodifiserte produkter vil bli vurdert ut fra en mulig helse- og miljørisiko. I tillegg sier den norske genteknologiloven at bruk og fremstilling av genmodifiserte organismer også skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. Helserisikovurderingen skal sikre at maten ikke kan føre til allergi, at innholdet av næringsstoffer ikke er endret, at maten ikke inneholder mengder med helsefarlige stoffer og at det ikke er fare for spredning av gener som er motstandsdyktige mot antibiotika. Ved en miljørisikovurdering skal en sikre at all fremstilling og bruk av de genmodifiserte produktene ikke vil føre til skade på miljøet. Ingen genmodifiserte matvarer blir tillatt markedsført i Norge hvis myndighetene har funnet at maten kan skade helse eller miljø.

Helserisikovurdering

I vurderingen av genmodifisert mat vil det bli lagt vekt på følgende momenter:

• Er innholdet av næringsstoffer endret?
• Er innholdet av naturlige giftstoffer endret?
• Finnes det risiko for allergi?
• Finnes det giftige rester av ugrasmidler eller insektgifter i planten?
• Kan det være fare for spredning av antibiotikaresistens til bakterier i tarmen?

Miljørisikovurdering

I vurderingen av genmodifiserte organismer vil det bli lagt vekt på følgende momenter:

• Muligheten for at den genmodifiserte planten danner ugras eller invaderer naturlig miljø.
• Muligheten for at det innsatte genet kan spre seg til andre nærstående slekter.
• Muligheten for at det innsatte genet kan spre seg til f.eks. jordbakterier ved nedbryting av plantemateriell (Dette er ikke påvist for planter, men utgjør en teoretisk mulighet for spredning).
• Risiko for effekter av toksiner produsert av planten på andre organismer enn målorganismen.
• Konsekvenser av eventuell pollenspredning til åkrer der det dyrkes ikke-modifiserte planter.

(Kilde: Brosjyren "GENmat på våre fat" - Heftet er skrevet av SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) i samarbeid med Forbrukerrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda og Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for ernæring. Utgitt i revidert utgave i 2001. Redigert for Internett mars 2002.)