Det er forskere ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som har stilt seg dette spørsmålet.

Fisk er trygt

Arsen er et grunnstoff og er bundet på forskjellige måter i naturen. Den dominerende formen i fisk er arsenobetain som er en organisk forbindelse som anses ikke å være giftig.

I fisk har arsenobetain en annen skjebne enn hos mennesker. Nyere forskning utført ved NIFES viser at fisk lett tar opp arsenobetain fra fôret. Størstedelen av arsenobetain som taes opp, samles i fiskens muskelvev. Derfra er eliminasjonen langsom og ufullstendig. Dette forklarer delvis hvorfor fisk har et naturlig høyt arseninnhold.

Mennesker skiller ut opptatt arsenobetain i løpet av få dager. Selv om fisk inneholder store mengder arsen, hvor størstedelen vil være arsenobetain, kan du trygt spise fisk fordi arsenobetain ikke er giftig og mennesker skiller ut dette stoffet hurtig.

Nytt regelverk og nye grenseverdier

Arsen forekommer naturlig i det marine miljøet, og marine dyr inneholder naturlig mellom 1 og 100 mg arsen per kilo våt vekt. Arsenkonsentrasjonene er mye høyere i marin fisk enn i ferskvannsfisk. Likeledes er konsentrasjonene i marin fisk også høyere enn i landdyr, slik som kylling, sau og svin.

I EU pågår det for tiden en revurdering av det gjeldende regelverket. I påvente av nytt regelverk har den øvre grenseverdien for arsen i fiskefôr blitt økt fra 4 til 6 mg/kg.

Den øvre grenseverdien er satt slik at det tas hensyn til den naturlige forekomsten av arsen i marine fôringredienser og at den fastsatte øvre grenseverdien dermed ikke utelukker marint fôr og marine fôringredienser.

Men er de nye grenseverdiene høye nok?

Hvis ikke må man argumentere for en enda høyere øvre grenseverdi eller for øvre grenseverdier for de ulike arsenforbindelsene som forekommer i marine fôringredienser og marint fullfôr. En spesifikk øvre grenseverdi for de giftigste arsenforbindelsene vil kunne forhindre at noen marine fôringredienser og marint fullfôr ikke kan anvendes.

Lett å overskride grenseverdien

Innsamlede data viser en nedgang i arsenkonsentrasjonen fra 2001 til 2002.

Selv om andelen av fiskefôr med en konsentrasjon over den gjeldende øvre grenseverdien på 6 mg/kg fullfôr vil være fallende, kan man stadig forvente overskridelser av grenseverdien fordi arsenkonsentrasjonen i fôr avhenger av konsentrasjonene i fôringrediensene.

Les hele rapporten på NIFES sine nettsider.