Sett under ett har forbruket av antibakterielle midler i Norge vist en betydelig nedgang siden slutten av 80-tallet. Forbruket til landdyr er nesten halvert fra 1987 (upubliserte data) til 2003, mens forbruket til fisk i 2003 bare er i størrelsesorden noen prosent av tilsvarende forbruk i 1987.

Hovedgrunnene til denne betydelige nedgangen i forbruk til fisk er introduksjon av effektive vaksiner og innføring av andre sykdomsforebyggende tiltak i oppdrett. Antibakterielle midler brukes også til mennesker, og mengden slike midler gitt direkte til mennesker i Norge er betydelig større en det som årlig brukes til landdyr og fisk. Forbruket til mennesker målt som definerte døgndoser har holdt seg relativt stabilt de seneste årene.

Legemidler mot parasittinfeksjoner

Infeksjoner forårsaket av parasitter i oppdrett, særlig lakselus og innvollsormer, kan medføre bruk av legemidler. På vektbasis har mengden av midler mot parasittinfeksjoner gått kraftig ned de siste 15 årene. Hovedgrunnen til denne observerte nedgangen er imidlertid at en har endret bruken fra ”svake” stoffer (liten potens) til ”sterke” stoffer (høy potens). Dersom en for lakselusmidler korrigerer for forskjeller i potens har en i virkeligheten hatt en økning i behandlingsintensitet i samme periode.

Når det gjelder bedøvelsesmidler har en kunnet observere en jevn økning i forbruket gjennom mange år. Denne økningen følger i stor grad økningen i produksjonsvolum, og kommer som en følge av bruk i forbindelse med håndtering av fisken, blant annet vaksinering.

Norge offentliggjør statistikk

Som en av få oppdrettsnasjoner i verden offentliggjør Norge en detaljert statistikk over mengde og type legemidler brukt i oppdrettsnæringen. Denne statistikken baserer seg på to uavhengige kilder: Mattilsynet som lager oversikter basert på veterinærresepter og Nasjonalt folkehelseinstitutt som sammenstiller informasjon om salg av legemidler fra grossister til apotek og fra fôrfirmaer med tillatelse til å produsere og distribuere medisinfôr.

Data om rekvirering og salg av legemidler fra henholdsvis Mattilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har gjennom en årrekke blitt systematisert og publisert i samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Norsk sjømat er trygg

En rekke nasjonale og internasjonale bestemmelser er med på å sikre trygge matvarer. På området legemiddelbruk og mattrygghet er det både utarbeidet regelverk i form av EU- direktiver og regelverk i regi av Codex Alimentarius Commission, som er Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareorganisasjon (FAO) sitt organ for mattrygghet og redelig handel. EU har blant annet etablert et regelverk for godkjenning av legemidler som skal brukes til matproduserende dyr, inklusive fisk.

Det kan konkluderes med at Norge har et etterrettelig og åpent system for dokumentasjon av legemiddelbruk i oppdrettsnæringen samt et omfattende system for kontroll med rester av legemidler i akvakulturorganismer. Denne informasjonen er etterspurt i inn og utland, og gir et viktig bidrag til dokumentasjon av at norsk sjømat er trygg.

Forfattere:

- Bjørn Tore Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen
- Kari Grave, Norges veterinærhøgskole, Oslo
- Reidun Agathe Medhus, Mattilsynet, Bergen
- Irene Litleskare, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Les mer om temaet og se statistikker på NIFES sine nettsider.