I 2001 ble det fem år lange forskningsprosjekt startet opp. Prosjektet har undersøkt sporbarhet og fysiologiske effekter i atlantisk laks fôret med genetisk modifiserte planteråvarer. Dr. Gro-Ingunn Hemre er prosjektleder.

- Det vi først og fremst ønsket å finne ut, var om fisken tar skade av å bli fôret med genmodifisert mat. Negative effekter kan være redusert vekst, dårligere evne til å utnytte fôret og redusert helse, sier Hemre.

Vekst, fôrutnytting og helse ikke påvirket

I ulike forsøk ble laksen fôret med genmodifisert soya (Roundup Ready soya) og genmodifisert mais (MON810 mais).

- Vi fant at vekst og fôrutnytting ikke ble signifikant påvirket ved små innblandinger av disse genetisk modifisert planteråvarene. Den eneste forskjellen som ble funnet, var en liten, men positiv effekt på vekst hos laks fôret med soya, men dette funnet var uavhengig av om soyaen var genetisk modifisert eller ikke. På utvalgte helseparametere har vi heller ikke funnet signifikante effekter, sier Hemre.

Milten påvirket

De fleste resultatene som er sprunget ut av dette prosjektet viser en normal vekst- og helsestatus. Hemre mener det likevel er noen resultater som indikerer at det bør forskes mer.

- I-milten som er et viktig immunorgan hos fisk, har vist seg å bli påvirket av de ulike planteråvarene. Særlig har vi sett forandringer i størrelsen på milten som igjen har samsvart med størrelsen på de røde blodcellene. Det er fortsatt usikkert hva som utløser disse forandringene, og om det er relatert til planteråvarer generelt eller sjølve genmodifiseringa, forklarer Hemre.

- Vi må forske mer

Norge er en stor eksportør av atlantisk laks. Hemre mener mer forskning må til for å styrke laksens renommé.

- Vi har ikke råd til å ta noen sjanser på dette området. Vi må fortelle kundene våre at vi forsker på dette, at vi vet hva vi gjør og at vi har dokumentasjon på at dette ikke er farlig.

- Det er nødvendig med mer forskning om dette temaet, ikke bare relatert til fiskehelse, men også relatert til forbrukeren og miljøet. Kunnskapen er ennå mangelfull, og det er derfor viktig å satse videre på forskning for å forsikre konsumenten om at norsk oppdrettslaks fortsatt er sunn og trygg, mener Hemre.

Om prosjektet

Prosjektet støttes av Norges forskningsråd. Samarbeidspartnere er Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. Prosjektet blir snart ferdigstilt, og vil resultere i flere publikasjoner og tre doktorgrader.

Mer informasjon på nettsidene til NIFES.