Miljøalliansen har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) gjort en undersøkelse av nye organiske miljøgifter i norsk miljø. Resultatene er presentert i rapporten ”Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter – bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, Bisfenol A og Triclosan”. I denne anledning har Mattilsynet også analysert et utvalg av de samme fiskeprøver for dioksiner og dioksinlignende PCB. Miljøgiftekspertene i tidligere SNTs vitenskapskomité har vurdert resultatene presentert i denne rapporten. Det nye kostholdsrådet gis på bakgrunn av disse vurderingene.

Kostholdsråd for stor ørret i Mjøsa/Vorma

• Gravide og ammende bør ikke spise ørret over én kilo.
• Barn og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året.
• Andre personer bør ikke spise ørret over én kilo mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.

Hva menes med "stor ørret"?

Det er målt miljøgiftinnhold i samleprøver av ørret med gjennomsnittvekt på 300 gram og 1,9 kilo. Nivåene av dioksiner og PCB i begge disse prøvene var lavt. Bakgrunnen for kostholdsrådet er tre samleprøver med gjennomsnittsvekt fra 6 til 10 kilo, hentet fra Mjøsa og Vorma. Det er foreløpig ikke gjort analyser av ørret i andre størrelser. Det er derfor i dag ikke mulig å si noe om innholdet av dioksiner og PCB i ørret mellom 2-6 kilo.

Sjeldent inntak av stor ørret fra Mjøsa, for eksempel fire måltider i året, vil bare i liten grad påvirke kroppskonsentrasjonen av dioksiner og dioksinlignende PCB.

I den nye rapporten foreligger det data på ørret i flere størrelsesgrupper. Særlig ser man høye nivåer av dioksinlignende PCB i stor ørret fra Mjøsa/Vorma (6-10 kg). Miljøgiftekspertene i vitenskapskomiteen har vurdert helserisiko ved inntak av slik stor ørret.

Ett måltid med stor ørret fra Mjøsa/Vorma vil over lang tid øke kroppskonsentrasjonen for dioksiner og dioksinlignende PCB med ca 30 prosent i forhold til norsk gjennomsnittsbelastning. Tidligere beregninger har vist at et gjennomsnittlig norsk kosthold allerede gir et inntak av dioksiner og PCB som ligger noe over det som internasjonale eksperter anser som tolerabelt. Det er derfor tidligere også gitt råd på matvarer som inneholder høye nivåer av disse miljøgiftene, slik som fiskelever og måseegg. Til sammenligning vil inntak av ett måltid ørret fra Mjøsa vil gi tilsvarende inntak av dioksiner og PCB som ett måltid torskelever.

Bromerte flammehemmere i stor ørret fra Mjøsa

Bromerte flammehemmere (PBDE, polybromerte difenyletere) i stor ørret fra Mjøsa ble også vurdert sommeren 2003. I rapporten som nå foreligger, er det analysert ytterligere prøver. Nivåene av PBDE er imidlertid ikke så høye at det er behov for kostholdsråd på ørret grunn av disse miljøgiftene.

Organiske miljøgifter i lake, abbor, gjedde og lagesild

Det er målt PBDE-innhold i alle fire fiskeslag. Det er målt lave nivåer av både PBDE, dioksiner og dioksinlignende PCB i lagesild. For lake, abbor og gjedde er målinger av PBDE gjort på hel fisk, som også omfatter den fettrike leveren. Siden organiske miljøgifter lagres i fett, og fiskekjøttet fra disse fiskene er magert, indikerer dette at nivåene av PBDE i fiskekjøttet er lavt.

For lakelever, abbor og gjedde finnes det allerede eksisterende kostholdsråd. Disse kan leses i sin helhet i artikkelen Noen typer ferskvannsfisk

Velg oppdrettsfisk i stedet

Det er viktig å presisere at kostholdsrådene gjelder villfisk, og ikke oppdrettsfisk. På grunn av de positive helseeffektene av fiskekonsum er det ikke ønskelig med en reduksjon av fiskeinntaket. Måltidene med stor ørret fra Mjøsa bør derfor erstattes med annen fisk. Det er en vanlig oppfatning nasjonalt og internasjonalt at det er sunt å spise fisk to ganger per uke, hvor et av disse måltidene kan/bør være fet fisk (for eksempel oppdrettslaks).

Se også: Landsdekkende kostholdsråd for ferskvannsfisk

Kontaktperson:

• Rådgiver Are Sletta, Mattilsynet (hovedkontor) tlf. 23 21 66 59 / mobil 916 07 282

Les mer om saken hos SFT Landsomfattende kartlegging av miljøgifter.