- Riddermusserong (Tricholoma equestre) forårsaker en type forgiftning som ikke tidligere er kjent å kunne forårsakes av sopp, sier Trond Schumacher, professor ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Den inneholder en ukjent gift som lammer tverrstripet muskulatur og gir rhabdomyolyse. Soppen har tradisjonelt vært en høyt skattet matsopp i hele Europa og det er først de seneste årene at forgiftninger som kan relateres til denne soppen har blitt kjent. Forgiftningstilfeller på grunn av riddermusserong er ikke kjent i Norden, men skal visstnok også ha inntruffet i Tyskland.

- Hvorvidt måltider av vanlig størrelsesorden medfører lettere forgiftninger (ubehageligheter) er ukjent. Inntil mer er kjent om soppens giftinnhold, spesielt identifisering av giften, bør man unngå å spise soppen, uttaler Gro Gulden, professor ved Botanisk museum ved Universitetet i Oslo.

Symptomer på forgiftning

Felles for de forgiftede pasientene var at de i løpet av to uker før sykehusinnleggelse, hadde inntatt tre eller flere måltider som inkluderte riddermusserong. En til fire dager etter siste soppmåltid ble pasientene slappe med smerter og kraftløshet i muskulaturen, først og fremst lokalisert i beina. Muskelsvekkelsen tiltok de etterfølgende tre til fire dagene etterfulgt av stivhet i bein og armer og misfarging av urinen (mørk). Mange pasienter fikk rødme i ansiktet, kvalme, hurtig åndedrett og svettetokter, men ingen feber. Tre av pasientene døde som følge av betennelse og lammelse i hjertemuskelen, trolig som en følge av giftvirkningen.

Tiltak

Frankrike har nylig innført både omsetnings- og importforbud på riddermusserong som en følge av resultater fra franske undersøkelser og de har informert EU om vedtaket. Det samme har Italia gjort tidligere. Mattilsynet vurderer hva som skal gjøres fra norsk side i samarbeid med andre nordiske land og EU.

Stor soppslekt

Riddermusserong er et medlem i en slekt med drøyt 50 arter i Norden. Dersom nær beslektede arter som er tradisjonelle matsopper, f.eks. gråmusserong, matsutake, grå jordmusserong, eller de mange gode ridderhattene skulle inneholde samme giftstoff, er det grunn til å tro at det eventuelt finnes i små mengder siden forgiftningstilfeller med disse ikke er kjent.

Riddermusserongens kjennetegn

Hatten til riddermusserongen er sitrongul eller gulgrønn med mer eller mindre brunt til brunrødt innslag, særlig i midten. Hatten er klebrig, fibret, puklet og med innbøyd kant. Diameteren er mellom 5 og 12 cm. Den er klebrig i fuktig vær, og sand og bøss er gjerne fastklistret til huden (som kan flås av).

Skivene er eggegule, svovelgule eller sitrongule. De er utrandede, tynne og tettstilte. Sporepulveret er hvitt.

Stilken er gul med mer eller mindre langsgående, rødbrune, hårtynne, innvokste fibre. Den er jevntykk, mellom fire og ti cm høy og mellom 0,5 og 2,5 cm tykk.

Utbredt i hele landet

Riddermusserongen er mer eller mindre vanlig i hele landet. Den finnes i gran- og blandingsskog, gjerne med osp, og ofte i furuskog på sandbunn. Den vokser dypt i skogbunnen, ofte i store mengder, men kan være vanskelig å få øye på fordi den folder seg ut mens den ennå er i jorskorpen og jord, løv, barnåler eller annet rusk er ofte festet til den klebrige hatthuden.

Mange forvekslingsarter

Riddermusserong har flere dobbeltgjengere. De to vanlige musserongene bitter riddermusserong (Tricholoma aestuans) og svovelmusserong (Tricholoma sulphureum) unngås vanligvis fordi de smaker/lukter vondt. Brungul musserong (Tricholoma sejunctum) er imidlertid en god matsopp. Flere slørsopper kan kan også forveksles med riddermusserong: Kanarigul slørsopp (Cortinarius meinhardii) er vanlig i kalkrik barskog og regnes for å være uspiselig og meget sannsynlig giftig. Gul giftslørsopp (Cortinarius splendens) er påvist å være dødelig giftig. Duftslørsoppen (Cortinarius percomis) er uspiselig og er også relativt vanlig i kalkrik barskog.

Kontaktpersoner: Gro Gulden, professor ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo