Stoff: aspartam (E951).

Aspartam fremstilles syntetisk av to naturlige forekommende aminosyrer, asparginsyre og fenylalanin. Aspartam søter cirka 200 ganger mer enn sukker og gir derfor i praksis ikke energi ved bruk. Stoffet brytes ned ved oppvarming og kan ikke brukes til mat som skal bakes, kokes eller på annen måte utsettes for høye temperaturer.

Aspartam er risikovurdert av EUs vitenskapelige komite for næringsmidler flere ganger, senest i 2002. Deres konklusjon er at såfremt inntaket er innenfor 40 mg per kilo kroppsvekt per dag skal ikke stoffet medføre helseskade. De inntaksvurderinger som er gjort av stoffet i Norge viser at inntaket ligger godt innenfor denne grensen.

Aspartam har flere ganger vært i søkelyset som mistenkt for en rekke uheldige effekter i mennesker. Flere undersøkelser som konkluderer med dette er blitt publisert. Når slike studier publiseres sendes disse til vitenskapelige eksperter for vurdering. Da vurderes selve gjennomføringen av studien og resultatene. Dersom påstandene stemmer tar matmyndighetene hensyn til det i sin regulering for å unngå helsefare. Det er også viktig for produsentene at regelverket ikke endres unødig på bakgrunn av påstander som senere ikke kan støttes av våre nasjonale og internasjonale eksperter.

Påstand – aspartam er et multikarsinogent stoff

The Europaen Ramazzini Foundation har gjennomført en langtidsstudie på effekten av aspartam i rotter. Studiet konkluderte med at resultatene indikerte at aspartam kan forårsake kreft og at dagens bruksbetingelser og inntak bør revurderes. I studiet ble det brukt flere dyr per dose aspartam, og flere dosegrupper enn det som er vanlig ved dyreforsøk. Studiet hadde derfor potensial til å avdekke effekter som opptrer sjeldent.

EFSA vurderte gjennomføringen av studiet. Det viste seg at et stort antall av dyrene som ble brukt hadde kroniske sykdommer i lunger og andre organer, både i kontrollgruppen og de som fikk aspartam. Disse sykdommene påvirket resultatene.

EFSA konkluderte med at dataene viste at økning i antall krefttilfeller var ikke relatert til aspartam, men sannsynligvis en effekt av lungesykdommen. I tillegg kunne ikke økningen i antall krefttilfeller relateres til større menger aspartam. Andre funn som ble gjort er vanlig i rotter som får høye doser av stoffer, og er ikke relevant for mennesker.

Påstand – aspartam skader hjernen

Det ble gjort en hovedfagsoppgave i Norge i 2001 som ga mye medieoppmerksomhet siden den konkluderte med at aspartam kunne skade hjernen og burde forbys etter "føre var prinsippet". Statens næringsmiddeltilsyn sendte denne oppgaven til vurdering hos våre nasjonale eksperter da det er ønskelig å ta alle nye opplysninger om stoffer som brukes i mat alvorlig. Resultatene fra rapporten ble ikke fulgt opp ut over dette, da ekspertene konkluderte med at hovedkonklusjonen i oppgaven var basert på ufullstendige nye data på cellekulturer og til dels misforstått gjennomgang av tidligere litteratur. Våre nasjonale eksperter kunne derfor ikke finne grunnlag for konklusjonen i oppgaven og fant ikke behov for å revurdere bruken av aspartam.

Tilbake til Tilsetningsstoffer: Helsefrykt og helsefare