Det er mange måter å bygge opp et sunt kosthold til spedbarn på. Kostrådene som gis her er basert på et vanlig norsk kosthold. Hvis familien har et annet kosthold enn dette, kan du rådføre deg med helsepersonell.

Helsedirektoratet har laget en brosjyre til foreldre som gir praktiske råd om kosthold i barnets første leveår. Heftet ”Mat for spedbarn” deles ut til alle spedbarnsforeldre på helsestasjonene, men du kan også bestille den via nettsiden til Helsedirektoratet eller laste den ned i PDF format. Gå til Mat for spedbarn.

De viktigste kostrådene de første leveårene

• Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene.
• Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret. Les mer om Amming hos Helsedirektoratet.
• Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder. Les mer om Morsmelkerstatning hos Helsedirektoratet. Se også Mattilsynets råd om Tilberedning av morsmelkerstatning og tilskuddsblanding.
• Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder. Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder.
• Det er viktig at gluten introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, og at det varieres mellom grøt av ulike kornslag.
• Kumelk kan brukes i mindre mengder i matlaging mot slutten av første leveår (ca. 10 måneders alder). Fra denne alderen kan barn også få noe yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer, eller som dessert.
• I annet levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk. Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer.
• Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper.
• Det frarådes at honning gis til barn under ett år på grunn av faren for spedbarnsbotulisme (se mer info. under).

Mat du bør vente med å gi

• Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulisme-bakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
• Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Vent derfor med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.
• Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller rå gulrotbiter/eplebiter kan lett komme i vrangstrupen. Pass på!
• Kumelk kan i spedbarnsperioden fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten og bør som hovedregel ikke brukes som drikke og i grøt det første leveåret. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår (ca. ti måneders alder). Fra denne alderen kan også noe yoghurt og syrnet melk gis.

(Foto: Helsedirektoratet)

Mattilsynet anbefaler at barn bør begrense inntaket av rosiner. Barn bør spise rosiner i små porsjoner, og ikke hver dag, Rosiner kan ha et høyt innhold av muggsoppgiften ochratoksin A (OTA), som ikke gir noen akutt forgiftning, men som har uheldige langtidsvirkninger. Muggsoppgifter fjernes ikke ved varmebehandling av maten. Se Kostholdsråd om rosiner.

Mattilsynet har også kostholdråd mot milgjøgifter i visse typer fisk. Se rådene til Kvinner i fruktbar alder og barn.

På grunn av forurensning etter Tsjernobylulykken i 1986 kan matvarer fra enkelte områder i Norge, f.eks reinkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær, fortsatt inneholde noe radioaktivitet. Mattilsynet anbefaler at barn under to år ikke bør få i seg mer enn 40.000 becquerel i året, se Kostholdsråd for matvarer forurenset med radioaktivitet

Råd om hygiene ved matlaging til spedbarn

Små mager er ømfintlige for mikroorganismer som bakterier og virus. God hygiene er derfor svært viktig når du lager og oppbevarer spedbarnsmaten.

• Gode råvarer gir bedre forutsetning for god kvalitet på maten.
• Vask hendene før du går i gang.
• Bruk rene redskaper.
• Bruk ikke samme kniv og skjærefjøl til kjøtt, fisk og grønnsaker uten å vaske redskapene godt.
• Hold aldri maten varm over lengre tid.
• Oppbevar maten i kjøleskap eller i fryser, ikke ved værelsestemperatur.
• Ferdig tilberedt mat skal ikke stå i kjøleskapet i mer enn to dager.
• Tin dypfryst mat i kjøleskapet eller i vannbad.
• Varm opp maten ordentlig, rør om for å varme opp all maten. Oppvarming i vannbad er den mest skånsomme måten.
• Bruker du mikrobølgeovn, rør om underveis for å varme opp all maten. (Les mer om Oppvarming i mikrobølgeovner
• Ikke gi barnet rester av mat som barnet har smakt på.
• Morsmelkerstatning - bland kun ett måltid om gangen.

Hygiene ved bruk av flaske/kopp

• Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme.
• Vask flaskene/koppene og smokkene godt med egen kost i varmt vann tilsatt oppvaskmiddel.
• Skyll deretter utstyret i varmt springvann.
• Kok gjerne flasker/kopper og smokker, i minst 5 minutter.
• La flaskene/koppene tørke under et rent håndkle.
• Har du oppvaskmaskin, kan du vaske utstyret i den. Bruk høyeste temperaturprogram.
• Sjekk at smokken er hel før du gir den til barnet.

Mer informasjon:
Helsedirektoratet: Mat for Spedbarn

Mattilsynets arbeid med barnemat

Spør en Ekspert - spørsmål om barn og mat/ernæring.

Lenker til relaterte emner:
Kostholdsråd for ammende
Kostholdsråd for kvinner i fruktbar alder og barn
Kostholdsråd til gravide