Fostre og spedbarn er mest utsatt for negative helseeffekter. Gravide bør derfor ha fått i seg minst mulig miljøgifter før og under graviditeten. Se sakene Helhetsvurdering av fisk og sjømat og Miljøgifter i fisk.

Kvinner i fruktbar alder og barn bør derfor følge kostholdsrådene nedenfor:

Fiskelever

Kvinner i fruktbar alder og barn bør ikke spise fiskelever eller pålegg laget av fiskelever som for eksempel Svolværpostei og Lofotpostei

Fiskelever inneholder høye nivåer av dioksiner og PCB.

Krabbeinnmat

Kvinner i fruktbar alder og barn bør ikke spise brunmat i krabbe og hummer (hvitt kjøtt i klør og skallhus kan trygt spises).

Innmat fra skallet kan inneholde høye nivåer av dioksiner og PCB.

Ferskvannsfisk

Kvinner i fruktbar alder og barn bør ikke spise fiskeslagene under mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt:

• Gjedde
• Abbor over ca 25 cm
• Ørret over én kilo
• Røye over én kilo

Disse fiskeslagenes kan inneholde høye nivåer av kvikksølv.

Måseegg

Kvinner i fruktbar alder og barn bør ikke spise måseegg

Bakgrunnen for anbefalingen er analyser gjort av måseegg som ble samlet inn langs kysten av Nord-Norge under måseeggsesongen 2001. De viste meget høye verdier for dioksiner og PCB, men også for bromerte flammehemmere og flere andre mindre kjente miljøgifter. Å spise ett måseegg i året innebærer å øke kroppsbelastningen av dioksiner og PCB med 10 prosent.

Fisk fra visse forurensede havner og fjorder

Klima- og forurensningsdirektoratet foretar overvåking av miljøgifter i sedimenter og i marine organismer i en del fjord- og havneområder langs kysten. Mattilsynet foretar en vurdering av resultatene fra disse undersøkelsene. Ved for høyt innhold av miljøgifter i fisk og skalldyr gir Mattilsynet anbefalinger om å begrense eller ikke spise visse typer sjømat fra områdene.

Rådene for de aktuelle fjordene finner du her Fisk og skalldyr fra visse havner og fjorder.

Stor ørret, over 6 kg, i Mjøsa/Vorma

Kvinner i fruktbar alder og barn bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma jevnlig.

Stor ørret fra Mjøsa og Vorma har vist seg å inneholde både kvikksølv og høye nivåer av miljøgiften PCB. Mattilsynet anbefaler derfor at kvinner i fruktbar alder og barn begrenser inntaket av slik stor ørret til sjeldnere enn en gang per måned. Sjeldent inntak av stor ørret fra Mjøsa, for eksempel fire måltider i året, vil bare i liten grad påvirke kroppskonsentrasjonen av dioksinlignende PCB.

Bakgrunnen for kostholdsrådet er tre samleprøver med gjennomsnittsvekt fra 6 til 10 kilo, hentet fra Mjøsa og Vorma. Dette er meget stor ørret. Mattilsynet jobber med analyser ørret i størrelsesklassene 2-6 kilo for bedre å kunne vurdere kostholdsråd i området. Det er likevel generelt slik at PCB-innholdet øker med økende størrelse på fisken.

Lever fra lake i Furnesfjorden og Hurdalssjøen

Konsum av lever i lake fanget i Furnesfjorden og i hovedbassenget Mjøsa frarådes.
Konsum av lever i lake fanget i Hurdalssjøen frarådes.

Det er funnet høye nivåer av dioksiner/PCB i lakelever fanget i Furnesfjorden i Mjøsa. Mattilsynet har ikke kjennskap til hvor mye lakelever som spises i Norge, men vi har fått en forståelse av at lakelever kan spises omtrent som torskelever.

Ferskvannsfisk Sør-Varanger

Fisk fanget i følgende van bør ikke spises: Førstevatn, Langdammen og Prestevatn.

I Andrevatn er dioksinnivåene lavere enn ved forrige undersøkelse i 1997, men fortsatt noe forurenset. Det er likevel trygt å spise fisk fra dette vannet av og til. Undersøkelser har vist at ferskvannsfisk fanget i vannene i nærområdet til det tidligere utslippet fra Sydvaranger ASA pelletsverk, kan ha et betydelig innhold av dioksiner.

Fakta om dioksiner og PCB

Miljøgiftene dioksiner og PCB kan gi endringer i kroppens immunforsvar, forplantningsevne og hormonbalanse. Stoffene kan også være kreftfremkallende. Dioksiner og PCB i de konsentrasjoner som finnes i mat har ingen umiddelbar (akutt) effekt på helsa. Et høyt inntak over tid kan derimot gi helseskader. Fostre og spedbarn er mest følsomme for dioksiner og PCB.

Fakta om kvikksølv

Kvikksølv er et tungmetall som kan påvirke nervesystemet. I fiskekjøtt foreligger nesten alt kvikksølvet som den organiske forbindelsen metylkvikksølv. Fosterets hjerne er det organet som er mest følsom for metylkvikksølv. Dersom gravide kvinner får i seg for mye metylkvikksølv, kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. Skadene viser seg i form av forsinket motorisk utvikling og utvikling av innlærings-/hukommelsesfunksjoner etter fødsel. De tidligste effektene sett hos voksne mennesker er prikking og stikking i hender og føtter.

Mat med radioaktiv forurensning

På grunn av forurensning etter Tsjernobylulykken i 1986 kan matvarer fra enkelte områder i Norge, f.eks reinkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær fortsatt inneholde noe radioaktivitet. Barn under to år bør ikke få i seg mer enn 40.000 becquerel i året, se Kostholdsråd for matvarer forurenset med radioaktivitet

Matportalen har samlet alle kostholdsråd til gravide.

Matportalen har mer informasjon om miljøgifter i fisk.

Matportalen har samlet alle kostholdsråd til ammende.