Ulike slankeprogrammer og dietter er hett ukebladstoff, og slankemidler uten vitenskapelig dokumentert effekt selges i helsekostbutikker, via postordre og i slankeklubber.
Det er ikke mangel på fantasi som preger markedsføringen av produkter med påstått slankende effekt, men eksotiske ingredienser og fantastiske nyoppdagelser. Medaljens bakside er uriktige påstander og uinnfridde forventninger.
Forbrukere bør stille seg kritisk til slike produkter fordi produsentene hittil ikke har kunnet framvise tilstrekkelig dokumentasjon for påstandene. Dersom forskere en dag skulle finne et vidunderslankemiddel, vil det ikke bare bli solgt på postordre. Det er fremdeles kun økt aktivitet og mindre energiinntak som beviselig gir vedvarende vektreduksjon, ikke slankemidler i form av for eksempel piller og pulver.
Useriøse markedsføringsknep
Produkter med påstått slankende effekt viser til vektreduksjon på ulik måte. For eksempel frembys ulike slankepiller med påstander om at de øker forbrenningen, senker appetitten eller gir økt følelse av metthet. Noen produkter stipulerer en vektnedgang så rask og så stor at det ville være direkte helseskadelig om de faktisk hadde den effekten de lover.
Et populært virkemiddel i reklame for produkter med påstått slankende effekt er ulovlig medisinske påstader, som f.eks "akselerende fettbrenning", "setter i gang en kjedereaksjon av forbrenning av fett i kroppen", "økt metabolisme", "senker fettsyntesen generelt og syntesen av triglycerider og kolestrol spesielt" og "øker termogenesen".
Andre påståtte effekter ved bruk av produktene retter seg gjerne mot vekttap og lover rask og varig vektreduksjon uten økt fysisk aktivitet eller omlegging av kostholdet. Noen lover store vekttap på få uker.
Typiske useriøse reklamer for produkter med påstått slankende effekt spiler gjerne på troverdighet i form av bilder av personer med dramatisk vektreduksjon, personlige slankehistorier fra virkeligheten eler bilde og navn på en "seriøs" forsker/doktor som har funnet mirakelkuren.
Det er også vanlig å lokke med premier eller bonus ved kjøp av produktet.
Firmar som selger produkter med påstått slankende effekt og som tar i bruk disse uholdbare reklametriksene, oppgir ofte kun postadresse uten selgers fulle navn og adresse.
Merking
Produkter med påstått slankende effekt er klassifisert som næringsmidler og forvaltes etter næringsmiddellovgivningen, så sant de ikke inneholder bestanddeler som er klassifisert som legemidler.
I forskrift om merking av næringsmidler står det blant annet at merkingen av næringsmidler ikke skal være villedende og at det ikke er tillatt å tillegge næringsmidlet virkninger eller egenskaper det ikke har.
Kontaktperson i Mattilsynet:
Anne Kristi Sommer, rådgiver , tlf: 64 94 43 83.
Les også:
Utskriftsvennlig versjon 
