(Foto: Illustrasjonsfoto)

E. coli omfatter en stor gruppe bakterier som eksisterer naturlig i tarmfloraen hos både dyr og mennesker. De aller fleste av disse bakteriene gir ikke sykdom hos mennesker, men noen av bakteriene har evnen til å danne giftstoffer – såkalte verotoksiner og kalles da VTEC. Noen VTEC kan gi sykdom hos mennesker, blodig diare, og betegnes som EHEC.

E. coli inndeles i såkalte O-grupper. De fem O-gruppene som oftest er assosiert med sykdom hos mennesker er O26, O103, O111, O145 og O157. Av disse er E. coli O157 mest kjent. Den ble første gang påvist i forbindelse med et større utbrudd i USA i 1982 hvor 783 mennesker ble smittet via hamburgere fra en hurtigkjede. Bakterien er derfor også blitt kalt hamburgerbakterien.

Det er ofte vanskelig å påvise sykdomsfremkallende E.coli fordi mange av disse bakterietypene ikke har spesielle egenskaper som skiller dem fra andre E. coli som ikke gir sykdom. E. coli O157 (”hamburgerbakterien”) har derimot en slik spesiell egenskap, som gjør at den er noe enklere å påvise enn de andre kjente O-gruppene av sykdomsfremkallende E. coli .

Noe som ytterligere vanskeliggjør påvisningen av de fem mest vanlige E. coli O-typene, er at de kan være tilstede uten å ha genene som gjør at de kan feste seg i tarmen hos mennesker eller å produsere det sykdomsfremkallende giftstoffet. Det vil si at man kan finne f.eks E. coli O103 i en matprøve – men at den ikke har evnen til å feste seg i tarmen og evnen til å produsere giftstoff og dermed ikke kan fremkalle sykdom.

En annen faktor som vanskeliggjør arbeidet med å avdekke kilden i et sykdomsutbrudd er at E. coli kan være sykdomsfremkallende i et svært lite antall, så lite at det ikke er mulig å oppdage i matprøver. Mulighetene til å finne bakterien i en matprøve svekkes også ettersom tiden går fra bakterien havnet i matvaren. Grunnen er at bakteriene som i utgangspunktet var tilstede etter hvert vil dø. Hos syke mennesker kan det dessuten være at bakterien ikke lenger er tilstede selv om personen fortsatt er syk, og at man dermed ikke finner ut hvilken type E. coli som er årsak til sykdommen og dermed ikke vet hva man skal lete etter i matvarene.

Svaret er gitt av Anne Margrete Urdahl, forsker ved Norsk zoonosesenter, Veterinærinstituttet.

Les mer om E.coli hos:

Mattilsynet
Spørsmål og svar om E.coli

Folkehelseinstituttet
Pågående og tidligere utbrudd av E.coli-infeksjon
Fakta om E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon)

Veterinærinstituttet
Faktaark om E. coli/EHEC
Faktaark om Verotoksinproduserende-Escherichia-coli-VTEC-STEC