STEVIA

Stevia er den dagligdagse betegnelsen på planten Stevia Rebaudiana Bertoni. Plantens opprinnelse er fra sør i USA til Mellom- og Sør-Amerika. Planten kultiveres i Paraguay, Mexico, Sentral-Amerika, Japan, Kina, Malaysia, Sør-Korea og enkelte land i Europa.

Den tørkede planten inneholder en kompleks blanding av naturlig søtende glykosider, der steviosid er dominerende.

Tradisjonell bruk av planten

Planten gir et søtt vandig ekstrakt. Innfødte i Sør-Amerika har brukt ekstraktet for dets søtende egenskaper.

Hvordan brukes planten i dag?

Planten tørkes og brukes for søtende egenskaper. Tørket stevia er 30 – 45 ganger søtere enn sukker (sukrose).

Stevia – handelsvare i urtelisten

Statens legemiddelverk (SLV) har klassifisert Stevia Rebaudiana Bertoni som en handelsvare. Det betyr at urten ikke er et legemiddel. Urten er underlagt Mattilsynets forvaltningsområde – Matloven, og all omsetning må være i henhold til denne.

Stevia – ny mat

Dersom en matvare/ingrediens ikke har vært omsatt i Norge før 1999 regnes den som ny mat og må risikovurderes og godkjennes før den kan selges til forbruker. Hensikten med godkjenningen er å sikre at nye matvarer/ingredienser ikke skal medføre en helsefare for forbruker.

Det er ikke dokumentert at planten har vært solgt i Norge før 1999 og dermed må Stevia godkjennes som ny mat før den kan selges i Norge. Så langt er det ikke søkt om godkjenning og Stevia er derfor ikke tillatt solgt i Norge.

Det har vært søkt om godkjenning som ny mat i EU, men søknaden inneholdt for lite dokumentasjon til at den kunne vurderes. Dermed er ikke Stevia tillatt solgt i EU. En ny søknad er under behandling i EU-systemet.

Ny mat regelverket er ikke EØS regelverk, det vil si at vi ikke har felles regelverk med EU. En søknad må sendes til Mattilsynet og vil bli behandlet av Mattilsynet. En eventuell godkjenning vil kun gjelde for Norge, og dermed vil også en eventuell godkjenning i EU ikke gjelde i Norge.

STEVIOSID

Steviosid er isolert og renset uttrekk av blad av Stevia Rebaudiana Bertoni. Uttrekket er 250 – 300 ganger søtere enn sukker. Uttrekket har vært brukt som søtstoff i flere år i Sør-Amerika, Asia, Japan og Kina.

Er steviosid et godkjenningspliktig tilsetningsstoff? Steviosid inntas ikke som en matvare i seg selv (som for eksempel honning), men gir søt smak til matvarer. Steviosid er derfor å regne som et tilsetningsstoff som må godkjennes før det kan selges og brukes i mat.

Hva omfatter en godkjenning?

Tilsetningsstoffregelverket er en del av EØS-avtalen. Det innebærer at vi har samme regelverk for tilsetningsstoffer i Norge som i EU. En søknad om godkjenning av steviosid må dermed behandles i EU Kommisjonen. Dette skjer først etter at stoffet steviosid risikovurderes. Risikovurderingen gjøres av EFSA, EUs vitenskapskomité for mattrygghet. Den som søker om godkjenning må dokumentere at steviosid er helsemessig trygt for forbruker. EFSA vurderer dokumentasjonen med hensikt å fastsette en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI). Det er den mengden man antar at et menneske kan spise hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Det er først etter at EFSA eventuelt har gitt en anbefaling om at det er trygt å godkjenne steviosid at EU Kommisjonen begynner arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Er steviosid risikovurdert?

EFSA publiserte sin risikovurdering av steviosid 14. april 2010(se lenke vedlagt nederst i saken).

EFSAs hadde vurdert dokumentasjon om bruk av steviolglykosider i matvarer fra tre søkere. De toksikologiske testene som inngår i dokumentasjonen viser at steviolglykosider ikke er gentoksiske eller kreftfremkallende. Søtstoffene påvirker heller ikke menneskers forplantningsevne eller barns utvikling.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) ble fastsatt for steviolglykosider til 4 mg per kg kroppsvekt per dag. Dette er det samme nivået som JECFA (WHO/FAOs ekspertgruppe for tilsetingsstoffer) tidligere har kommet fram til. EFSA påpeker imidlertid at både av voksne og barn vil kunne få i seg mer enn det akseptable daglige inntaket av disse søtstoffene dersom de brukes i de høyeste dosene produsentene har søkt om godkjenning for.

Er steviosid risikovurdert i Norge?

Nei – Mattilsynet har ikke mottatt søknad om godkjenning av steviosid i Norge. Hadde vi mottatt en søknad ville denne måtte sendes til vurdering i EU ettersom steviosid er et tilsetningsstoff og ettersom tilsetningsstoffregelverket er felles for hele EU og EØS.

Hvorfor undersøker ikke norske myndigheter mer om steviosid?

Det er den som søker om godkjenning som har ansvaret for å fremskaffe data om produktet. Det vil ikke være riktig at Mattilsynet skaffer data på et kommersielt produkt, for deretter å vurdere om produktet er akseptabelt for salg til forbruker og til slutt føre tilsyn med produktet.

Hvorfor er ikke steviosid godkjent i Norge når det er godkjent i andre land?

Steviosid er verken godkjent i Norge eller i EU fordi den ene søknaden som hittil har blitt sendt inn og ferdig behandlet i 1999, ikke inneholdt god nok dokumentasjon. I mangel av dokumentasjon på at stoffet er trygt for forbruker kan verken Mattilsynet eller EU-kommisjonen tillate stoffet solgt til forbruker eller brukt i matvarer.

Godkjenningsprosedyrene for tilsetningsstoffer reguleres i en egen forordning (Forordning 1331/2008 ) som sier at etter EFSAs risikovurdering er gjennomført skal EU Kommisjonen som risikohåndtere, om dette nye søtstoffet skal bli tillatt, i hvilke matvarekategorier det kan benyttes og i hvor store mengder. Først etter behandlingen i Kommisjonen blir det klart om, hvor og når søtstoffet blir tillatt.

Er det forskjell på hva som kreves for steviosid og andre søtstoffer – som aspartam?

Nei – det er de samme kriterier som ligger til grunn for vurderingen av andre søtstoffer som det er for steviosid.

Forbrukerrelaterte spørsmål: Ring Mattilsynets distrikstkontor på Tlf. 06040.

Relaterte lenker:

SCFs vurdering av stevia

EFSAs vurdering av steviosid

Veiledning i dokumentasjon for godkjenning av tilsetningsstoffer