Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis ca. 40 prosent og 25 prosent av alle dødsfall i Norge. Forekomsten av overvekt og diabetes type 2 øker. Omtrent 15-20 prosent av de voksne er nå fete. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og høye blodfett-verdier.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at:

- 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt
- 90 prosent av diabetes type 2
- 30 prosent av forekomsten av kreft

kan forebygges med bedre kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykestopp. Dette betyr ikke at hjerteinfarkt og kreft vil forsvinne som dødsårsaker, men at folk vi dø senere av disse eller andre sykdommer som blir hyppigere med årene.

I de senere årene er det publisert flere studier som viser at omlegging til et kosthold i tråd med anbefalingene sammen med regelmessig fysisk aktivitet, kan senke risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer betydelig hos dem med høy risiko for disse sykdommene. Befolkningsundersøkelser tyder på at høyt inntak av frukt og grønnsaker kan minske risikoen for hjerte- og karsykdommer med omtrent 15 prosent og kreft med 10 prosent.

Fra et helsemessig synspunkt har store deler av befolkningen fremdeles et for høyt inntak av mettet fett, sukker og salt, og for lavt inntak av fisk og matvarer rike på kostfiber, slik som grove kornvarer, grønnsaker og frukt. Blant de fleste barn og unge er sukkerinntaket betydelig høyere enn anbefalt. Disse svakhetene i kostholdet medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, diabetes type 2, tannråte, forstoppelse og galleveissykdom. En annen viktig svakhet ved dagens levevaner som bidrar til nevnte helseproblemer, er mangelen på fysisk aktivitet.

Vitenskapelige vurderinger av kostens betydning for helsen

Den vitenskapelige dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold, ernæring og helse og kunnskapsgrunnlaget for kostanbefalinger blir med jevne mellomrom vurdert og sammenstilt av nasjonale og internasjonale ekspertgrupper. WHO publiserte i 2003 en slik vurdering som grunnlag for Global Strategy on Diet, Physical Activity and Health. I Norge ga Helsedirektoratet ut Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet i 2005.

I WHOs anbefalinger er styrken ved den vitenskapelige dokumentasjonen om sammenhengen mellom kostholdets ulike bestanddeler og fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, tannhelse og osteoporose gradert i fire nivå:

- overbevisende
- sannsynlig
- mulig
- utilstrekkelig

Dersom den vitenskaplige dokumentasjonen er overbevisende eller sannsynlig, danner det grunnlag for å utforme kostholdsråd.

Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er fem relatert til kosthold.

Forfatter: Helsedirektoratet