Kilde: ”Kjøttets tilstand 2006” fra Animalia - Fagsenteret for kjøtt

Egypterne spiste ikke svin fordi dyret ble betraktet som urent, oksekjøtt ble ikke rørt fordi dyret var hellig og blod fra alle dyr var tabu fordi deres sjelevandringslære anså at sjelen befant seg der. Jødene og muslimene har også forbud mot å spise svin, mens man i asiatiske kulturer og i land lenger nord spiser mye svin. I nordeuropeiske land, med unntak av Island, er det imidlertid liten aksept for å spise hest.

Mange tror at de religiøse lovene er blitt slik de er for å beskytte menneskenes helse; svin og rovdyr kan inneholde trikiner og andre farlige parasitter. Hvis man spiser selvdøde eller sjuke dyr kan det selvfølgelig medføre matforgiftning og annen sjukdom. Dyr som er sjuke eller døde før de stikkes, blør dårlig – altså er det ikke urimelig om de trodde at blodet i seg selv var skadelig.

Når det gjelder nordeuropeernes forhold til hestekjøtt, kan det forklares med at den katolske kirke motarbeidet slakting av hest. Kirken hevdet at kjøttet var urent, fordi de germanske folkene hadde ofret og spist hester til ære for de hedenske gudene Odin og Frøya. Dette er nevnt i en meddelelse fra konsilet i Celeyth år 787.

Alle religioner som betrakter svinekjøtt som urent, har sitt utspring i et geografisk område og en tid hvor forholdene lå svært dårlig til rette for hold av svin. Grisen er et skogsdyr som fort ødelegger sårbare områder med lite vegetasjon. Det kan derfor også tenkes at religiøse ledere har definert kjøttet som urent, for å spare jordsmonnet og øke tilgangen på andre ressurser.

Krav om bedøving før avliving

Mennesket har slaktet dyr for å skaffe seg mat og for å gi offergaver til ulike guder i tusenvis av år. I alle kulturer har det vært vanlig å ta livet av dyrene ved å skjære over store blodkar i brystet eller halsen, eventuelt ved å kutte av hele hodet. For å få det til må man enten ha et svært rolig dyr, sørge for at dyret ikke kan bevege seg ved bruk av felle eller tau, eller bedøve dyret først. Bedøving av slaktedyr ble opprinnelig innført for å beskytte slakteren og lette slakteprosessen. I løpet av det siste århundret har de fl este land innført krav om at slaktedyr skal bedøves før avliving. Begrunnelsen er at dyr føler frykt og smerte omtrent som mennesker, og skal spares for unødig lidelse.

Shechita (Kosher)

Jødisk lov er basert på de fem mosebøker, med nærmerebestemmelser i «Talmud». Denne teksten gir detaljerte krav til hva en rettroende jøde har lov til å spise, altså mat som er kosher:

• Drøvtyggere med klauver, fisk med finner og skjell er tillatt.
• Blod, svinekjøtt, ville fugler, hai, steinbit, skalldyr, muslinger og de fl este insekter er forbudt.
• Melk og kjøtt skal aldri blandes.
• Slaktingen må utføres av en spesielt trenet person, kalt en «shochet» eller «shocetim». En «shochet» skal bare slakte sunne, uskadde, levende dyr – og de avlives ved hjelp av en «chalef », dvs et knivblad uten lyter, skarp som et barberblad og dobbelt så lang som dyrets hals.
• Ingen former for bedøving aksepteres.
  

Bakparten av et slaktedyr blir i utgangspunktet ikke godkjent som kosher – men ble tillatt i 1929 forutsatt at en del store blodårer er fjernet. For å «fjerne» rester av blod blir kjøttet behandlet med vann og salt før tilberedning. Slakting på denne måten utføres ikke i Norge. Det har vært diskusjoner mellom norske matmyndigheter og det jødiske miljøet rundt import av koshermat til Norge.

Halal

Koranen inneholder også regler om næringsmidler:

• Kjøtt fra svin, rovdyr og rovfugl samt blod fra alle dyr er forbudt.
• Kjøtt fra drøvtyggere med klauver og fugler som ikke bruker klørne til å holde maten med, er tillatt.
• Alkohol og andre berusende midler er ikke tillatt.
• Slaktedyr skal behandles godt – særlig i forbindelse med slakting.
• Slakteren bør være muslim. Men Koranen tillater også kjøtt av dyr som er slaktet av «skrift folkene» ahl ol-kitab, det vil si jøder og kristne.
• Dyrene skal være i live når de stikkes, dyrets hode skal vendes mot Mekka og Guds navn skal nevnes når strupen og blodårene overskjæres. Dette er ikke absolutte krav.
• Bedøving før slakting aksepteres dersom hjertet fortsetter å slå før dyret stikkes.
  

Mange muslimer aksepterer bruk av elektrisk bedøving uten hjertestans og boltepistol før overskjæring av strupen, fordi det er godt dokumentert at hjertet fortsetter å slå hvis dyrene ikke stikkes.

Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra rapporten ”Kjøttets tilstand 2007” fra Animalia - Fagsenteret for kjøtt. Originalartikkelen omtaler en rekke problemstillinger knyttet til slakting, religion og kultur. Blant annet dilemmaet mellom menneskerettigheter kontra dyrenes rettigheter. Du kan også lese mer om ulike typer bedøving ved slakting.

Gå til artikkelen Slakting, kultur og religion i "Kjøttets tilstand 2007": side 8-15.