De mest kjente og brukte functional food er tyggegummi med tilsatt xylitol, yoghurt med tilsatte funksjonelle melkesyrebakterier av typen LGG, matfett med endret fettsyresammensetting og juicer med forhøyet nivå av vitaminer, mineraler og/eller antioksidanter. Tilsettingene skal oppnå bestemte funksjoner, slik som kolesterol-reduksjon, antibakteriell effekt, oppkvikkende effekt, antioksiderende effekter eller effekter som ligger nært opp til det medisinske, slik som reduksjon av hetetokter i overgangsalderen.

Det finnes ingen god oversettelse på begrepet functional food. På norsk vil vi kunne si "funksjonell mat", men det inkluderer jo all mat, for all mat er funksjonell. Offisielt sier vi "mat med dokumenterte tilleggsegenskaper", men det blir igjen litt tungvint. Derfor brukes ofte begrepet functional food også på norsk.

Asia ligger langt foran

Japan, Kina og Korea har alle svært lange tradisjoner for slike produkter. Der finner vi også produkter som hevder å stimulere blodsirkulasjon med tilsetning av ginseng, stereoltilsetning i soyamelk for å hindre ubehag og hetetokter i overgangsalderen, proteintilsetning for muskelbyggere og en lang rekke andre "bli frisk og sunn"-midler. I Norge er det en god håndfull produkter på markedet som venter på at det skal komme et regulativ, slik at de kan søke om å få bruke påstander på produktene. I mellomtiden ser vi tendenser til kreativ merking, med bruk av hjemmesider og med redaksjonell omtale i presse, for å nå fram til forbruker med informasjon som de fleste av oss egentlig allerede skulle ønske at var der.

Vanskelig med anbefalt dose

Anbefalt inntak er vanskelig. En person som lever på pommes frites og pizza har antakelig ikke særlig stort inntak av vitamin C, og vil derfor kunne trenge mye mer i form av daglige doser av en C-vitamin beriket juice enn en person som spiser 10 frukt og grønsaker per dag. Fordi folk spiser forskjellig, kan det heller ikke gis noen anbefalinger. Det er nemlig ikke slik at mer er bedre av alle bioaktive komponenter, noen kan faktisk være skadelige i for store doser.

Mangler direktiv

Egenskapene til eller effektene av functional food må være dokumenterbare. I dag vet vi ikke helt sikkert hva dette kravet egentlig betyr. Kravene til dokumentasjon og bevis er noe av innholdet som diskuteres i det såkalte functional food-direktivet fra EU som er ventet helt siden 1997. Hvert år får vi høre at direktivet er like rundt hjørnet. Hvert år ser vi lite til resultatet, noe som er et tegn på at det ikke er enkelt å lage et direktiv for denne maten.

Merking på vei inn

Noen få ting tror vi at vi vet om hvordan direktivet vil regulere bruken av såkalte ”claims” (påstander som er tillatt å bruke på emballasjen om egenskapene produktet har). Vi tror at det blir et såkalt toleddet utsagn av typen: ”Høyt blodkolesterol øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette produktet inneholder melkesyrebakterien LGG som aktivt reduserer blodkolesterol.” Poenget med dette er at den som leser må selv gjøre koblingen av at dette er bra for meg. Mest sannsynlig blir det også en positivliste over hvilke claims som vil kunne brukes, mest for å hindre at useriøse påstander om alle mulige helbredende effekter skal kunne dukke opp på alle matvarer.

Merking for hver vare?

Påstandene skal også dokumenteres og her er det en diskusjon de skal dokumenteres for hver enkelt matvare, eller om det er nok at den aktive komponenten skal være dokumentert. For eksempel: xylitol som reduserer risiko for karies. Må dette dokumenteres for alle produkter (tyggegummi, syltetøy, saft etc) hver for seg, eller er det nok at man vet at xylitol har en slik funksjon? Et tenkt ”claim” for tyggegummi vil da kunne være: Bakterier i munnhulen øker risiko for karies. Xylitol i tyggegummi reduserer bakterieinnhold i munnhulen.

Hvor mye skal til for å kunne kalles functional food?

Et vanskelig punkt å regulere er hvor mye man skal ha endret egenskapene i maten for å få lov til å merke. Et tenkt eksempel på dette er tilsetning av bygg i bakeprosessen. Bygg har etter hvert mange dokumenterte egenskaper som kan bli sett på som funksjonelle. Bygg reduserer kolesterol, forebygger tarmkreft og reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner. Men hvor mye bygg skal man tilsette før man kan si at disse egenskapene er tilstede i produktet? Er 5% nok, eller må det være 50% eller kanskje 90%? Dette avhenger av produktet, egenskapen og ikke minst hvem som spiser det. Med andre ord en helt ny utfordring for myndigheter i merkingssammenheng.

Kontaktperson

Einar Risvik, forskningsdirektør Matforsk, tlf. 64 97 01 00.