Metoden påviser ukjent genmodifisert materiale (GMO), noe som før har vist seg nærmest umulig å gjøre. Ved tidligere påvisning av GMO har man vært nødt til å vite hva man leter etter. Det er ikke nødvendig lenger.

- I korthet går metoden ut på å benytte spesielle mikromatriser (microarrays) til å finne korte fremmede gensekvensmotiver i materialet, sier forsker Arne Holst-Jensen ved Veterinærinstituttet.

Fordi det ikke er nødvendig å vite noe om genmodifiseringen på forhånd, er man ikke begrenset til å påvise kun allerede kjente genmodifiseringer.

Tilførte egenskaper

Ved å ta utgangspunkt i påviste gensekvensmotiver kan man si noe om hvilke genetiske egenskaper som er tilført, og gjøre en mer detaljert studie av sammensetningen av elementer i den aktuelle genmodifiserte organisme (GMO).

- Metoden gjør det mulig å foreta en rask innledende risikovurdering av den aktuelle GMO, med tanke på å sette i verk umiddelbare og effektive tiltak for å redusere mulige skadevirkninger, sier Holst-Jensen.

Arne Holst-Jensen. Han forteller at metoden også gjør det enkelt å utvikle metoder for hurtigpåvisning, for eksempel for å kunne spore GMOen i markedsførte produkter.

Viktig beredskap

- Metoden vil være viktig i beredskapen mot mulig ulovlig spredning av ikke-godkjente GMOer, og særlig da mot de såkalte ukjente GMOer.

- Ukjente GMOer er genmodifiserte organismer som ikke er søkt godkjent noe sted i verden, og derfor heller ikke er offisielt risikovurdert av myndigheter i noe land, sier Holst-Jensen.

Metoden er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet BMC Biotechnology, som er et tidsskrift med åpen tilgang for alle. Du kan laste ned artikkelen her

Kontaktperson

Arne Holst-Jensen, e-post, arne.holst-jensen@vetinst.no, telefon 23 21 62 43.