Polykarbonatplast brukes i tåteflasker og noen typer oppbevaringsbokser. Det har i den senere tid vært stilt enkelte spørsmål ved sikkerheten av denne typen produkter fordi stoffet bisfenol A (BPA) avgis i lave nivåer til maten. Mattilsynet har derfor bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere fire studier av BPA, som alle har påvist effekter av stoffet på dyr ved svært lave doser. Etter en vurdering av forsøkene konkluderer imidlertid Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) med at studiene ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å fastsette en lavere nulleffektsdose enn det som fremkommer av risikovurdering fra EUs risikovurderingsorgan (EFSA) i 2006. Mattilsynet trekker derfor den konklusjon at det ikke er grunnlag for å senke grenseverdien for avgivelse av BPA til mat på nåværende tidspunkt.

VKM uttaler imidlertid at det, ut fra en helhetsvurdering, er grunn til noe bekymring for effekter på nervesystemet og atferd ved lavere doser enn det man til nå har ansett som trygt.

Effekter på nervesystemet og atferd hos avkom kan ikke utelukkes

Bakgrunnen for at Mattilsynet gav VKM i oppdrag å vurdere BPA er at Statens forurensningstilsyn (SFT) nylig har deltatt i diskusjonen av en risikovurdering i EUs program for risikovurdering av eksisterende stoffer. I den anledning gav miljømyndighetene i de Skandinaviske landene et innspill om at det ikke kan utelukkes effekter på nervesystemet og atferd hos avkom i dyreforsøk ved betydelig lavere eksponering enn den NOAEL-verdien som nå er benyttet i risikovurderingen. Effekter på avkom i dyreforsøk gjør også at man kan mistenke liknende effekter hos mennesker.

Mattilsynet mener at en slik usikkerhet er utilfredsstillende, og gav derfor VKM i oppdrag å vurdere de fire studiene som de skandinaviske miljømyndighetene hovedsakelig la til grunn i sin vurdering. I oppdraget forutsatte Mattilsynet at VKM koordinerer seg best mulig med det miljøet ved Folkehelseinstituttet som gir faglige råd til SFT.

Vurderes av EUs organ for mattrygghet

Myndighetene i Canada og USA har nylig publisert risikovurderinger av BPA der det også uttrykkes noe bekymring for effekter på nervesystemet og atferd hos forsøksdyrene. På bakgrunn av risikovurderingene i Nord-Amerika, har EU-kommisjonen nylig bedt EFSA (European Food Safety Authority) om å revurdere hele den tilgjengelige informasjonen om BPA.

- Det er viktig å avvente resultatene fra EFSA, slik at vi har et best mulig fundament for videre risikohåndtering av denne saken, sier seniorrådgiver Per Fjeldal i Mattilsynet.

VKMs uttalelse er oversendt til EFSA som et innspill i forbindelse med deres pågående arbeid med å revurdere BPA. EFSA forventes å ferdigstille sin nye risikovurdering i løpet av kort tid.

Tåteflasker analysert i 2001 og 2007

Mattilsynet har analysert avgivelse (migrering) av BPA fra tåteflasker i 2001 og 2007. Analysene viste at det skilles ut små mengder av BPA til drikken og at flasker som er vasket mange ganger, eller inneholder rester av vaskemidler, skiller ut noe mer BPA enn nye flasker. Konklusjonen var imidlertid at avgivelse av BPA til drikken, uavhengig av bruksmetode, ikke vil utgjøre noen helsefare for små barn. (Les mer i saken Tåteflasker av polykarbonat er trygge i bruk)

- Foreldre som vil være helt sikre på å unngå små restmengder av BPA bør velge en tåteflaske i et annet materiale enn PC, for eksempel en glassflaske, sier Fjeldal.

Mattilsynet vil samtidig understreke at det til en hver tid er produsenten og importørens felles ansvar å levere trygge produkter til kontakt med mat.

Gå til vurderingen fra VKM Vurdering av fire studier der bisfenol A (BPA) er undersøkt med hensyn til skader under utvikling av nervesystemet

Kontaktperson i Mattilsynet:

Seniorrådgiver Per Fjeldal, tlf. 23 21 67 71