Analog ost betyr ”i stedet for ost” og man har ikke anledning til å bruke ostenavnet på pakningen. Ofte erstattes ost med navn som ”topping”, ”revet økonomiblanding” og lignende.

I og med at den analoge osten tilsettes aroma og farge for å likne ekte ost, er det lett å tro at man kjøper ost når det egentlig er en analog ost. Det er påbudt å ha en varebetegnelse. Denne vil kunne fortelle om produktet er ost, eller om det er noe annet. Men foreløpig må forbruker selv være oppmerksomme, fordi merkingen ikke er så intuitiv. Økt informasjon vil gjøre det enklere for forbruker å bli bevisst på hva de kjøper. Daglig leder i Melk.no, Ida Berg Hauge, gir derfor forbrukerne noen tips som gjør det enklere å skille mellom analog ost og ekte ost.

Analoge oster inneholder melk, men hele eller deler av melkefettet er erstattet med vegetabilsk olje. Ved melkeallergi kan man derfor ikke benytte disse produktene, fordi de inneholder melkeprotein. Har man derimot laktoseintoleranse er analog ost et produkt som man tåler på lik linje med ekte gulost siden ingen av produktene inneholder laktose.

- Ta en ekstra titt på navnet og innholdsfortegnelsen på produktet. Dersom noe av melkefettet er fjernet og erstattet med annet fett, kan produktet i henhold til definisjonene i osteforskriften ikke kalles en ost. Det er en analog ost dersom det er vegetabilsk olje i innholdsfortegnelsen og ost ikke er nevnt på emballasjen, forteller Ida i Melk.no.

Les hele saken Lær deg forskjellen på analog ost og vanlig ost på www.melk.no