Gravide

Viktig med god kjøkkenhygiene

Følgende råd gjelder matlaging generelt, men som gravid bør du være ekstra opptatt av god hygiene:

• Vask hendene før du lager mat, før du spiser mat og mellom håndtering av ulike råvarer. Gravide bør være spesielt nøye med å vaske hendene etter å ha vært i kontakt med jord, sand og dyr.
• Skyll alltid frukt, grønnsaker og bær. Jordbakterier kan gi alvorlige infeksjoner.
• Bruk rene redskaper og kluter. Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold kjøkkenbenken ren. Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe. Vask den i maskin eller bytt engangsklut ofte. Skift eller vask redskapene mellom hver arbeidsoppgave.
• Varm mat skal være rykende varm. Bakterier vokser i lunken mat. Ved temperatur over 70°C drepes de fleste bakterier. Er det lenge til maten skal serveres, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Når du bruker mikrobølgeovn til å lage mat, bør du røre om eller la retten stå noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.
• Hold rå og tillaget mat fra hverandre. Bytt redskap mellom forskjellige råvarer, og mellom råvarer og ferdiglaget mat - eller vask redskapene godt mellom hver oppgave. På denne måten hindrer du at smittestoffer overføres fra en råvare til en ferdig rett.

Les Mer om kjøkkenhygiene

Last ned Miniplakat: Ikke nok å være god kokk (plakaten finnes også på nynorsk og er oversatt til engelsk, tyrkisk, arabisk, urdu og somalisk).

Mat du bør være forsiktig med

I svangerskapet bør du være litt mer oppmerksom på enkelte matvarer. Noen matvarer kan inneholde mikroorganismer eller stoffer som kan være skadelig for fosteret. Her får du vite hvordan du på best mulig måte kan beskytte deg og barnet i magen mot skadelige bakterier/parasitter og fremmedstoffer.

Sannsynligheten for at fosteret tar skade av noe du spiser er liten, men norske matmyndigheter anbefaler likevel gravide å følge rådene.

De aller viktigste rådene for å unngå smittestoffer via mat er å sørge for god hygiene ved håndtering av mat, samt å spise mat som er gjennomstekt-/kokt og serveres rykende varm (se rådene om kjøkkenhygiene ovenfor). Det beste rådet for å unngå for mye fremmedstoffer fra maten er å spise variert.

Skadelige bakterier og parasitter

Det er viktig å unngå matvarer som kan inneholde organismer som toxoplasma og listeria. Disse organismene behøver ikke å være farlige for deg som voksen, men kan gi infeksjoner som i verste fall fører til abort eller skader på fosteret.

Toxoplasma (T. gondii) er en parasitt som har sitt endestadium i tarmkanalen hos kattedyr. Du kan bli smittet enten ved å ha direkte eller indirekte kontakt med avføring eller ved å klappe dyr. Indirekte kan du bli smittet gjennom mat og drikke som er forurenset med avføring fra dyr, for eksempel uvasket frukt eller grønnsaker. Du kan også bli smittet ved å spise rått kjøtt fra dyr som er smittet med toxoplasma.

Listeria (L. monocytogenes) er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og råvarer og kan finnes i en rekke ulike matvarer. Listeria smitter først og fremst gjennom matvarer som spises uten oppvarming og matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet som skivet kjøtt- og fiskepålegg på slutten av holdbarhetstiden. Andre smittekilder kan for eksempel være røkelaks, upasteurisert melk, myke og halvfaste oster av upasteurisert melk/rå melk, muggoster eller spekemat.

Les mer: Listeria og Toxoplasma kan skade fosteret

Se også: Toxoplasma i kjøtt fra hjortevilt – gravide bør være spesielt forsiktige

Fremmedstoffer

Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av. Noen er naturlig forekommende som f.eks, tungmetaller og dioksiner. Andre er menneskeskapte som for eksempel PCB, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr samt bromerte flammehemmere. Slike stoffer kjennetegnes ved å være tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men det kan forekomme langtidsvirkning fordi stoffene hopes opp i kroppen over tid. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-/karsykdommer.

Les advarselen mot Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer

Les mer om miljøgifter Mer om miljøgifter

Kjøtt

Gravide kan spise alle typer kjøtt dersom det er gjennomstekt eller gjennomkokt. Kjøttet skal ikke være rosa og kjøttkraften skal være klar. I parentesene angis grunnen til at gravide skal unngå matvaren.

• Unngå rått kjøtt. Eksempler: spekemat/spekepølse, gravet kjøtt og biff tartar (bakterier/parasitter).
• Ikke smak på rått kjøtt, kjøttdeig/farse under matlagingen (bakterier/parasitter).
• Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg bør spises godt innenfor holdbarhetsdato (bakterier/parasitter).
• Vilt skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde rester av bly. Gravide bør ikke spise viltkjøtt hvor det er risiko for blyrester fra jaktammunisjonen. (fremmedstoffer) Se Begrens inntaket av viltkjøtt med blyrester .

Fisk og sjømat

Spis ulike typer fisk. Varier mellom mager og fet fisk.

Dette bør du unngå:

• Rakfisk (bakterier).
• Selkjøtt (fremmedstoffer).
• Blåkveite over tre kilo (fremmedstoffer).
• Ferskvannsfisk fra selvfangst (fremmedstoffer).
• Eksotisk fisk som: Hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er helt trygt (fremmedstoffer).
• Fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei (fremmedstoffer).
• Brunmat i krabbe, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell (fremmedstoffer).

Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer  

Ferskvannsfisk og kvikksølvforurensing

Ikke spis fiskelever fra selvfangst

Barn, gravide og ammende bør ikke spise rognleverpostei  

Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat

Advarsel mot fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell  

Vær spesielt oppmerksom på:

• Gravet eller røkt fisk bør spises godt innenfor holdbarhetsdato (bakterier).
• Gravide kan spise sushi laget av rå, fersk marin fisk, men bør unngå produktene på listen over. Dersom du skal lage sushi selv, se  Slik lagar du sushi som er trygg å ete fra Mattilsynet (bakterier).

Melk og meieriprodukter

Generelt: Unngå upasteuriserte meieriprodukter (pasteurisering betyr at produktet er varmebehandlet). Flere oster kan være laget av upasteurisert melk (rå melk). Osteprodusentene i Norge og EU er påbudt å merke disse ostene spesielt. Unngå også myke oster laget av pasteurisert melk, som brie, camembert og blåmuggoster (bakterier). Faste oster av upasteurisert melk, som grana padano og parmesan, regnes som trygge.

Alle oster som er varmebehandlet, f.eks på pizza,  i varme sauser, osv er trygge når de er varmebehandlet til over 70 grader.

Se mer informasjon om ost under fanen "Spørsmål og svar".

Egen fangst av fisk og plukking av fugleegg, sopp, bær etc.

Enkelte havner og fjorder langs kysten av Norge er spesielt forurenset. Se Kostråd for Fisk og skalldyr fra visse havner og fjorder. Generelt bør gravide unngå fisk og skalldyr som er fanget nær eksisterende eller tidligere industriområder (fremmedstoffer).

Les mer om Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer

Måseegg inneholder høyt nivå av fremmedstoffer. Gravide bør derfor ikke spise måseegg. Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt hold av miljøgifter (for eksempel ærfuglegg).

Her kan du lese advarselen Barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikkje ete måseegg

På grunn av forurensning etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 kan matvarer fra enkelte områder i Norge - blant annet reinkjøtt og vilt ferskvannsfisk, sopp og ville bær - fortsatt inneholde noe radioaktivitet. Gravide bør ikke få i seg mer enn 40.000 becquerel i året.

Se kostsråd for Mat forurenset med radioaktivitet 

Koffeinholdige drikker

Kaffe, te og cola og såkalte ”energidrikker” inneholder koffein. Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for negative helseeffekter hos fosteret. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 200 mg daglig.

Koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker er (per dl drikke):

• Koke- og filterkaffe: 50-60 mg.
• Pulverkaffe: 40 mg.
• Espresso: 120 mg.
• Te: 26 mg.
• Coca Cola: 13 mg.
• Energidrikk: 32 mg.

Tallene er hentet fra rapporten Nordisk Ministerråd - risk assessment of caffeine among children and adolescents in the Nordic countries , tabell 1, side 34.

Sjekk koffeininnholdet i det du drikker ved å lese på flasken/emballasjen dersom du er usikker. Koffeininnholdet kan variere mellom ulike typer drikkevarer.

Se Mye koffein kan gi helseproblemer

Lakris og ingefær

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av skadelige effekter av glycyrrhizinsyre, et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. Gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær . Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.

Kostråd på reise utenlands

Mange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet. De hygienereglene du praktiserer i Norge, må praktiseres enda strengere i utlandet. Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk. Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær. Ha rådene i bakhodet også når du er på restaurant. Snakk gjerne med helsepersonell før du reiser.

Les mer om Mat på ferie

Se råd om Kosthold for gravide (Helsenorge.no)