Blåskjellvarsel er et tilbud til deg som ønsker å plukke skjell til eget bruk. Norske dyrkede blåskjell og andre typer skjell som kjøpes i butikk og omsettes kommersielt skal være kontrollert og trygge.
 

I 2021 er det 34 uttakssteder langs kysten. 18 av disse er kommersielle produksjonsområder for skjell.

I tillegg til overvåking av algeforekomster og algegifter i skjell, tas det også ut prøver for å kartlegge forurensning av bakterier, virus og miljøgifter.

Mattilsynet startet opp et nasjonalt tilsynsprogram for skjell i 2006. Programmet er en kombinasjon av kostholdsråd til publikum og tilsyn ved kommersielle skjellanlegg. Rådene til publikum koordineres av Mattilsynet i Trondheim.

Vann-og håvtrekksprøvene sendes til marinbiologer som teller ulike typer alger i prøvene. Skjellprøvene sendes til Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet- NMBU (tidligere NVH) i Oslo, som foretar en kjemisk analyse.

Algegiftene man hovedsakelig leter etter er Diarrhetic Shellfish Poisoning toksin (DSP-gift) og Paralytic Shellfish Poisoning toksin (PSP-gift), som henholdsvis er en diarégift og en nervegift. Algene som produserer DSP-gift er av slekten Dinophysis spp. og PSP-gift produseres av alger fra slekten Alexandrium spp. Det søkes også etter alger som produserer Amnesic Shellfish Poisoning toksin (ASP-gift) som skader hjernecellene og kan gi varig hukommelsestap, samt alger som kan være giftige for fisk.

Det er kun kjemiske metoder som brukes for å undersøke innholdet av algegifter i skjell. Før 1. juli 2011 ble testene gjort på mus.

Slik får du blåskjellsvarselet:

• Blåskjellvarsel på matportalen.no
• Blåskjellvarselet som app for iPhone og Android  

Se mer informasjon om Algetoksiner i skjell fra Veterinærinstituttet: Veterinærinstituttet - algetoksiner i skjell

Se informasjon om skjellforgiftning hos Folkehelseinstituttet (FHI): Folkehelseinstituttet - Skjellforgiftning