Dersom du er en ivrig sportsfisker, bør du være oppmerksom på følgende landsdekkende kostholdsråd for ferskvannsfisk:

Gravide og ammende bør ikke spise: all gjedde, abbor over ca 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo.

Andre personer bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.

Kvikksølv er et tungmetall som kan påvirke nervesystemet. I fiskekjøtt foreligger nesten alt kvikksølvet som den organiske forbindelsen metylkvikksølv. Fosterets hjerne er det organet som er mest følsom for metylkvikksølv. Dersom gravide kvinner får i seg for mye metylkvikksølv, kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. Skadene viser seg i form av forsinket motorisk utvikling og utvikling av innlærings-/hukommelsesfunksjoner etter fødsel. De tidligste effektene sett hos voksne mennesker er prikking og stikking i hender og føtter.

Fisk tar opp metylkvikksølv fra føden. Dette er trolig den viktigste kilden, men en ikke ubetydelige mengde metylkvikksølv tilføres også innsjøene via nedbørsfeltet og direkte på innsjøoverflaten. Metylkvikksølv akkumuleres oppover i næringskjeden. Det er i rovfisk vi finner de høyeste konsentrasjonene.

Mattilsynet har ikke oversikt over kvikksølvnivået i samtlige vann i Norge. Kvikksølvnivået kan også variere fra fisk til fisk i det samme vannet. Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ikke mulig å gi detaljerte råd. Effektene av for stor kvikksølveksponering er alvorlig og det er små sikkerhetsmarginer. Mattilsynet har derfor valgt å gi landsdekkende generelle råd når det gjelder kvikksølv i ferskvannsfisk.

Rådene gjelder kun for fisk som er fisket i ferskvann. Oppdrettsfisk og sjøørret kan trygt spises.

Kostholdsrådene er basert på resultater fra flere undersøkelser av kvikksølv i ferskvannsfisk i Norge.

Nedenfor presenteres kostholdsråd som bare gjelder for visse geografiske områder i landet.

Kostholdsråd for stor ørret fra Mjøsa og Vorma

Miljøalliansen har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (fra 2010: Klima- og forurensningsdirektoratet) gjort en undersøkelse av nye organiske miljøgifter i norsk miljø. Resultatene er presentert i rapporten ”Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter – bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, Bisfenol A og Triclosan”. I denne anledning har Mattilsynet også analysert et utvalg av de samme fiskeprøver for dioksiner og dioksinlignende PCB. Miljøgiftekspertene i tidligere SNTs vitenskapskomité har vurdert resultatene presentert i denne rapporten. Det nye kostholdsrådet gis på bakgrunn av disse vurderingene.

• Gravide og ammende bør ikke spise ørret over én kilo.
• Barn og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året.
• Andre personer bør ikke spise ørret over én kilo mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.

Les mer om kostholdsrådene for Mjøsa og Vorma i nyhetssak fra 4. mars 2004.

Kostholdsråd for lever fra lake i Mjøsa og Hurdalssjøen

I en landsomfattende kartleggingen av innholdet av organiske miljøgifter i ferskvannsfisk (Halogenerte organiske miljøgifter og kvikksølv i norsk ferskvannsfisk, 1995-1999. ) har NIVA på oppdrag fra SFT og SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) undersøkt ørret, røye og lakelever for dioksiner og PCB.

Nivåene av dioksiner/PCB i lakelever varierte en del, og innholdet i lever av lake fanget i Furnesfjorden i Mjøsa er spesielt høyt. Mattilsynet har ikke kjennskap til hvor mye lakelever som spises i Norge, men vi har fått en forståelse av at lakelever kan spises omtrent som torskelever. Mattilsynet gir følgende kostholdsråd:

• Konsum av lever fra lake fanget i Furnesfjorden og i hovedbassenget Mjøsa frarådes.
• Konsum av lever fra lake fanget i Hurdalssjøen frarådes.

Kostholdsråd for Sør-Varanger

Mattilsynet fraråder fortsatt konsum av fisk fra vannene Førstevatn, Langdammen og Prestevatn på grunn av høye dioksinnivåer. I Andrevatn er dioksinnivåene lavere enn ved forrige undersøkelse i 1997, men fortsatt noe forurenset. Det er likevel trygt å spise fisk fra dette vannet av og til. Dette viser en oppfølgende undersøkelse fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Akvaplan-niva av dioksinnivåene i fisken på Kirkenes-halvøya i 2003. (Oppdatert 17.12.04)