Dersom du er opptatt av hva produktene du kjøper inneholder og hva produsentene faktisk selger under ulike produktnavn bør du sjekke varedeklarasjonen. Du kan sammenligne innholdet i de ulike produktene innen samme produktkategori (for eksempel fra ulike produsenter), og velg produktet som gir deg mest av de ønskede ingrediensene.

Krav om mengdeangivelse av ingredienser gjelder imidlertid ikke alle matvarer. Kravet gjelder på produkter hvor du forventer en spesiell ingrediens som kan være avgjørende for kvalitet. For eksempel hvor mye kjøtt det er i pølsene eller hvor mye fisk det er bacalao. Eller på produkter hvor det i merkingen er fremhevet ingredienser slik som informasjon om mengden frukt dersom det er bilde av frukt i merkingen.

Forbud mot villedende markedsføring

Regelverket for merking av mat og drikke krever generelt at en varebetegnelse skal være utformet slik at forbruker forstår hva slags produkt det er, og kan skille det fra andre produkter det ellers vil kunne forveksles med.

Regelverket forbyr også villedende merking, for eksempel med hensyn til produktets sammensetning. Ofte er det naturlig at det er hovedingrediensen som fremheves, men det kan være ingredienser som selv om de er tilsatt i små mengder, kan gi mye smak og derfor kan være relevant å fremheve i merkingen.

Ingredienser som fremheves må oppgis i prosent

Det er et krav om at de ingredienser som fremheves i merkingen skal oppgis i prosent. På et produkt med varebetegnelsen ”Seikaker” må andelen sei oppgis i prosent. Dersom produktene heter ”Pizza med skinke og sjampinjong”, ”jordbæryoghurt”, ”rekesalat” eller ”laksepàte” må prosentandelene av henholdsvis; skinke og sjampinjong, jordbær, reker og laks oppgis.

Heter produktet ”Fiskekaker” er det den totale andelen fisk i produktet som skal oppgis. Her trenger man ikke å oppgi de ulike fiskeartene som er brukt. Det samme gjelder Grønnsaksuppe, fiskepinner, ostekake, nøttekjeks eller soppsaus. Det er da det totale innholdet av grønnsaker, fisk, ost, nøtter eller sopp i produktet som må oppgis, ikke hvilke grønnsakstyper eller oster som inngår.

Selv om produktet ikke har merking som tilsier at de må oppgi ingrediensene i prosent skal det være enkelt å se hva produktene inneholder mest av. Ingrediensene må alltid settes opp i fallende rekkefølge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt først. Dersom for eksempel margarin, smør, salt eller sukker er oppført tidlig på listen, kan det være lurt å vurdere alternative produkter.

Helhetsvurdering av produktet

Det er produsentene som har ansvar for at produktene er merket i henhold til regelverket. Mattilsynet har ansvar for å gi veiledning om regelverket og føre tilsyn med at regelverket blir fulgt. Mattilsynet skal vurdere behovet for å kontrollere at regelverket etterleves av produsentene, samt behandler eventuelle klager på merking av produkter.

Dersom Mattilsynet selv avdekker eller mottar en klage på en produktmerking som kan være villedende må de foreta en totalvurdering av produktet. Varebetegnelse, bruk av bilder, informasjon i ingredienslisten og eventuelle enkeltelementer som fremheves i teksten må i hvert enkelt tilfelle vurderes i sammenheng. Opplysninger om mengde i ingredienslisten kan likevel ikke benyttes som argumentasjon for en villedende varebetegnelse.

Merking er et svært omfattende tema. Les mer om Kvantitativ ingrediensmerking (Word) på Mattilsynets nettsider.

Kontakt:

Forbrukerhenvendelser: telefon 06040
Presse: anne-pia.lodemel@mattilsynet.no