Regelverket på området er beregnet på de som selger kjøttet, mens hygienerådene er like aktuelle for de som skal spise det selv.

Regelverket

Regelverkets formål er å sikre helsemessig trygt viltkjøtt, bedre slaktehygienen og kvaliteten på viltkjøttet, hindre at smittefarlig viltkjøtt bearbeides i godkjente kjøttvirksomheter og legge til rette for at mest mulig av viltkjøttet kan undersøkes eller kontrolleres av feltkontrollør eller Mattilsynet..

Mange feller

Ved felling av vilt, slaktebehandling og frambud av kjøtt kan kjøttet bli forringet. Skadeskyting og stress av dyret kan gi dårligere kjøtt-kvalitet. Vomskudd på hjortevilt kan lett forurense kjøttet, slik at det ikke kan godkjennes.

En jeger skal registrere unormal adferd hos viltet eller funn ved slaktet som kan tyde på sykdommer.

De viktigste momentene for jegeren å huske på før jakta:

• Viltslakt som ikke er undersøkt av feltkontrollør eller kontrollert av Mattilsynet kan bare bearbeides i private kjøkken o.l.
• Alt viltkjøtt til ordinært frambud skal enten være undersøkt av feltkontrollør eller kontrollert og stemplet av Mattilsynet. Det gjelder også kjøtt som skal returneres direkte til jeger.
• Kjøttet må stamme fra lovlig felt vilt, herunder medregnet trafikkskadd vilt avlivet i samsvar med viltnemndas bestemmelser. Trafikkdrept vilt skal ikke brukes til mat for folk.
• Ved kontroll skal storviltet maksimalt være oppdelt i fire deler, og nyrer, hjerte, lunger, lever og milt skal følge slaktet. Storvilt som må bæres ut av jaktterrenget kan være oppdelt i åtte stykker.
• Slaktet skal ikke renskjæres for skader, blødninger, sår m.m. som kan ha betydning for kontrollen før ETTER at kontrollen er gjennomført.

(Foto: SNT)

Dette må jegeren gjøre etter å ha felt viltet:

• Ta ut bryst- og bukhuleorganer, unntatt nyrene, fortest mulig. Det er spesielt viktig å få ut vom og innvoller raskt, og uten at de stikkes hull på. Det skal hindre tilsøling med tarmbakterier. Lær deg teknikken med å tre en ren plastpose over endetarmen etter at den er ringet ut.
• Oppbevar organene i nett, striesekk eller papirsekk.
• Hud flås helst av på hengende slakt
• Ha god hygiene og renslighet ved all håndtering av slaktet.

(Foto: SNT)

Jegeren sjøl og hans utstyr er den største potensielle forurensingskilden.

• Hvis du ikke er frisk, overlat utslakting til andre
• Begynn med grundig håndvask
• Kniven må være ren (desinfisert i kokende vann), først ved spretting av skinnet (urent arbeid) og ren igjen idet du starter flåing (rent arbeid) og ved evt. deling av slaktet.
• Nøyaktig flåing hindrer at slaktet tilsøles fra skinnet.

Rask nedkjøling gir bedre kvalitet og økt holdbarhet på kjøttet. Dette er spesielt viktig når kjøttet skal henge til modning. Sperr gjerne ut kroppshulene for best mulig luftsirkulering. Store okser bør snittes opp i nakkemuskulaturen.

• Ved lufttemperatur over 8º C i døgnmiddel bør kjøttet snarest råd er fraktes til kjølerom.

Les også saken God hygiene gir godt elgkjøtt

Les mer om Jakt og viltkjøtt på mattilsynet.no.

Se også saken Kontroll av viltkjøtt øker tryggheten

Kontakt:

Presse: Ragnhild M. Arnesen, seniorrådgiver/veterinær
Seksjon for animalsk mat, Hovedkontoret, tlf: 52 73 34 24 mob: 47 88 09 96

Andre henvendelser rettes til Mattilsynets distriktskontor på telefon: 06040