Informasjon om næringsinnhold er noe mange forbrukere spør etter, og det er derfor etter hvert blitt vanlig at produsenter merker produktene med næringsinnholdet.

Å oppgi mengden av næringsstoffer er i utgangspunktet frivillig, men blir obligatorisk hvis det fremsettes en ernæringsmessig påstand eller det er et krav i regelverket.

En ernæringsmessig påstand, er enhver angivelse i merking, reklame eller annen omtale av varen som framhever at varen er en kilde til næringsstoffer, eller at produktet på andre måter har spesielle egenskaper på grunn av sitt innhold av energi og/eller nærmere angitte næringsstoffer. Et eksempel er bruk av betegnelsen ”lett” i merkingen.

Dette kravet gjelder enten påstanden framsettes i merkingen eller i reklame for produktet. Unntak er omtale av næringsmidlet i reklamekampanjer som gjelder produkttypen, ikke enkeltprodukter. Eks. "fet fisk er sunt", "brød er fiberrikt".

Det er krav i regelverket om deklarasjon av enkelte næringsstoffer for noen produkter, for eksempel er det påbudt å deklarere fettinnholdet i kjøttfarseprodukter og sukkerinnholdet i syltetøy.

Hvilke næringsstoffer inngår i næringsdeklarasjonen?

Den "korte" næringsdeklarasjonen:
Som minimum brukes den korte næringsdeklarasjonen. Den omfatter, i gitt rekkefølge: Energi, protein, karbohydrat og fett.

For varer som omsettes med påstander som "energiredusert", "proteinrik", "mager" osv. er det tilstrekkelig å merke med den "korte" næringsdeklarasjonen.

Den "lange" næringsdeklarasjonen:
Dersom det framsettes påstander som gjelder produktets innhold av sukker, mettede fettsyrer, kostfiber eller natrium, skal følgende alltid deklareres, i denne rekkefølgen: Energi, protein, karbohydrat, sukkerarter, fett, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium.

For at forbrukerne skal kunne sammenligne ulike produkter, må verdier oppgis for alle næringsstoffer selv om de i noen tilfeller er null.

Kontakt

Presse: Anne-Pia Lødemel, seniorrådgiver, Seksjon omsetning til forbruker,
tlf. 23 21 67 28.

Forbrukerhenvendelser: tlf. 06040